25.november 2022

Bivdus innspill til Fiskeridirektoratet 17.11.2022

Bivdu vil innledningsvis peke på noen forvaltningsmessige og praktiske tiltak som bør løses og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2024, og da gjerne i form av en melding til Stortinget. Noen av utfordringene er:

Det gjøres en definisjon av hva som ligger i begrepet «plaget av kongekrabbe i sitt fiske»
Hvor mye plaget skal en være for å ha rett til fiske av kongekrabbe.
Kan krabbeplagen graderes inn i grupper: lite, middels eller mye.
Kan båtkvotene tildeles alt ettersom en er lite, middels eller mye plaget med kongekrabbe i sitt vanlige fiske?

Bivdu vil også at forvaltningen skal belyse og komme med forslag til hvordan en skal løse utfordringer som oppstår når store deler av krabbeflåten samles på et lite område for å fiske og lever sine fangster på et lokalt fiskemottak som i utgangspunktet kun er rigget for mottak av fisk fra den lokale fiskeflåten. Dette skaper utfordringer på ulike områder, som i: selve fisket på sjøen, ved levering av fangst, ved oppgjør for fangst og ikke minst alle andre samfunnsmessige virkninger.

Utgangspunktet for disse er at «de fiskerne som er plaget og har begrensninger i sitt vanlige fiske av marine arter» har en rett til fangst av kongekrabbe.

Til forarbeidet og i behandling av denne saken har Bivdu fattet følgende vedtak:

Bivdu – vedtak: Bivdu krever konsultasjon[1] med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet før vedtak fattes i saken som omhandler regulering av kongekrabbe i 2023.
——

Bivdus har fattet følgende vedtak når det gjelder Fiskeridirektørens forslag til fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område i 2023:

4.1.1 Innledning

Fiskeridirektøren foreslår å avsette 1 tonn kongekrabbe til fritidsfangst i 2023.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter fiskeridirektørens forslag
—–

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre en avsetning på 13 tonn til turistfiske og reiselivsbedrifter.

Bivdu – vedtak: Bivdu går inn for å avvikle ordningen med egen avsetning av kongekrabbe til turistfiske og reiselivsbedrifter gjennom følgende nedtrapping:

I 2023 avsettes det 7,5 tonn krabbe til turistfiske

I2024 avvikles ordningen og kvantumet til 0 tonn.

Bivdu – begrunnelse: Bivdu støtter ikke fiskeridirektørens forslag om avsetning av kongekrabbe til konvensjonelle turistbedrifter, med følgende begrunnelse:

Bedriftene har ingen rett til fiske av kongekrabbe. Det er det fiskerne som har.
Ikke er i tråd med prinsippet om at de som er plaget med krabbe i sitt vanlige fiske skal kunne fiske kongekrabbe.
Ordningen med avsetning (en gratis kvote) av kongekrabbe til noen konvensjonelle turistbedrifter som ønsker å servere kongekrabbe, mens andre turistbedrifter og serveringssteder må kjøpe inn kongekrabbe, noe som gir store drifts- og økonomiske fordeler til de som får gratis kvoter mot de som må kjøpe krabbe. Dette forrykker likhetsprinsippet innen turistbedrifter og gir store konkurransefordeler til de som får kvoter opp mot de som ikke får slike gratis kvoter.
Bivdu mener at turistnæringen kan kjøpe sine krabber (også i live) hos fiskerne som har rett til fiske og som er rigget og godkjent for fiske av kongekrabbe. En kvalifisert fisker som velger å bruke sin kvote opp mot turistnæringen for å øke sin fortjeneste er en annen sak, og må ha lov til dette så lenge fiskernes krabbekvote ikke overstiges.

——

4.1.2 Fordeling av kvoter på fartøynivå

Fiskeridirektøren foreslår at det tildeles garanterte fartøykvoter uten overregulering i 2023.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter fiskeridirektørens forslag.

—–

4.1.3 Omsetningskrav

Tabell 6: Forslag til omsetningskrav og kvotefaktor 2023
Førstehåndsverdi (kr) fra annet fiskeri i 2022 Kvotefaktor

> 25 000 0,1

25 000 – 50 000 0,25

50 000 – 200 000 0,50

> 200 000 1,00

Fiskeridirektøren foreslår et omsetningskrav slik det framgår av tabell 6 for tildeling av kvoter på kongekrabbe i 2023

Bivdu – vedtak:

Bivdu er enig i hovedprinsippet med forvaltning av kongekrabbe om at de som er plaget skal kunne fiske kongekrabbe, og det uten noen inntektskrav eller andre krav enn å være registrert fisker.

I tillegg går Bivdu inn for at alle båter under 11 meter i krabberegulert område øst for 26 grader Ø som fisker < (for mindre enn) kr. 200 000 blir tildelt en krabbekvote med kvotefaktor 0,75

Bivdu – begrunnelse: Plagen for de som bor i kvoteregulert område øst for 26 grader Ø. er så stor i forhold til område vest for 26 grader Ø at en ut fra størrelsen på plagen har rett til kongekrabbefiske med en kvotefaktor 0,75, noe som er både forståelig og rimelig for fiskerne i området øst for 26 garder Ø.

Når det gjelder hovedprinsippet om at den som er plaget med kongekrabbe i sitt vanlige fiske skal ha rett til fiske, så har en nå blitt klar over at mange krabbefisker fra Vest-Finnmark for første gang ser en kongekrabbe, når de kommer til Øst-Finnmark for å fiske krabbe. Dette vitner i klartekst om at plagen med kongekrabbe i sitt vanlige fiske ikke er nevneverdig stor i område vest for 26 grader Ø mot området øst for 26 grader Ø. Likeledes underbygger dette Havforskningsinstituttet beregning av bestandsstørrelse i øst og vest for 26 garder Ø.

Mange i krabberegulert område mener at å slippe inn båter i kongekrabbefiske som ikke bor i krabberegulert området ikke er i tråd med hovedprinsippet om at det er de som er plaget med kongekrabbe som skal har rett til fiske.

Bivdu vil i denne sammenheng også peke på at et tidligere godt rognkjeksfiske i krabberegulert område nå er helt ødelagt pga. kongekrabbe som bifangst. Dette gjør at de fiskerne som har mistet sin mulighet til å fiske rognkjekse i krabberegulert område går glipp av en årlig inntektsmulighet på ca. kr. 500 000, noe de fiskerne vest for 26 graden kan nyte godt av.

——-

4.1.3.1 Dispensasjon fra aktivitetskravet

Fiskeridirektøren foreslår å endre formuleringen i § 4 åttende ledd til «Det må fremlegges sykmelding».

Fiskeridirektøren foreslår å innføre § 4 niende ledd med følgende ordlyd «Dersom fartøyeier likevel ikke kan få sykmelding som følge av begrensninger definert i lov 1997-02-28 om folketrygd kapittel 8, vil annen dokumentasjon i form av legeerklæring som vurderer søkerens helsetilstand opp mot deltakelse i fisket, og vedtak fra NAV om innvilget søknad om arbeidsavklaringspenger, kunne godtas.»

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter Fiskeridirektørens forslag.

——

4.1.4 Tilleggskvoter

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre gjeldende bestemmelser om at fartøy kan fange og lande inntil 10 % skadede hannkrabber og 8 % hunnkrabber beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter ikke Fiskeridirektørens forslag.

——

4.2 BIFANGST

Tillatt bifangst av kongekrabbe i fiske med bunngarn og line ble bifangstprosenten i 2021 satt til 3 %.

Fiskeridirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkt på tillatt bifangstprosent og hvordan denne skal implementeres på fartøynivå. Fiskeridirektoratet vil bidra til å finne en rimelig avsetning til bifangst når nærmere informasjon om årets bifangst og neste års reguleringer av de aktuelle bifangstfiskeriene er tilgjengelig.

Bivdu – vedtak: Bifangstprosent på krokfanget fisk settes til 1 % i 2023.

Bivdu – begrunnelse: Problem med bifangst er betydelig større ved bruk av garn istedenfor krokfanget fisk (line og juksa). Dette bør absolutt også gjenspeiles i beregninga og avsetning av bifangstreglene.

——

4.3.1 Ungdomsfiskeordningen

I 2022 var kvoten per ungdom satt til 54 kg. kongekrabbe. Fiskeridirektøren foreslår at ungdomsfiskeordningen for kongekrabbe videreføres.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter Fiskeridirektørens forslag om å videreføre ungdomsfiskeordningen i kongekrabbefisket med 54 kg kongekrabbe per ungdom.

——

4.3.2 Undervisningskvoter

I 2022 var det av totalkvoten avsatt 5 tonn kvoten per ungdom satt til 54 kg. kongekrabbe. Fiskeridirektøren ber om høringsinstansenes syn på om ordningen med undervisningskvoter bør videreføres.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter Fiskeridirektørens forslag om å avsette 5 tonn av totalkvoten til undervisningskvote, med 54 kg. kongekrabbe per ungdom

——

5. FREDNINGSPERIODE

Fiskeridirektøren foreslår at forbudet mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område fra 1. til 30. april videreføres i 2023.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter Fiskeridirektøren forslag om å innføre forbudet mot fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område fra 1. til 30. april videreføres i 2023.

——

6. KORTVARIG STENGING AV OMRÅDER FOR Å TILRETTELEGGE FOR FORSKNINGSTOKT

Fiskeridirektøren foreslår å videreføre at det skal kunne iverksettes fangstforbud for korte perioder i 2023 for å tilrettelegge for forskningstokt og opprenskningstokt både i og utenfor kvoteregulert område. Det foreslås å videreføre unntak for bedrifter med tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket og samleteiner i kvoteregulert område.

Bivdu – vedtak:

Bivdu støtter Fiskeridirektørens forslag om å videreføre at det skal kunne iverksettes fangstforbud for korte perioder i 2023 for å tilrettelegge for forskningstokt og opprenskningstokt både i og utenfor kvoteregulert område.

Bivdu støtter Fiskeridirektørens forslag om at fiskere og turistbedrifter i kvoteregulert kan ha samleteiner stående, men da grunnere enn 50 meter dyp.

——

7. FORSKNINGSTEINER

Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å benytte ekstra forskningsteiner bortfaller.

Bivdu – vedtak: Bivdu støtter Fiskeridirektøren forslag om at adgangen til å benytte ekstra forskningsteiner bortfaller.

Fra Bivdus avsluttende kommentarer:

Bivdu tar forbehold om å kunne fremme tilleggsforslag og justeringer i forbindelse med gjennomføring av etterspurte konsultasjon i saken (jf. Sameloven § 4.2 Konsultasjoner).

[1] Jf. sameloven § 4.1 Konsultasjon

[2] Jf. Sameloven: LOV 1987-06-12 nr 56, § 4.2 Konsultasjoner.

Bivdu ved leder Inge Arne Eriksen deltok på Fiskeridirektoratets årlige reguleringsmøte i Bergen i begynnelsen av november 2022.

Saksliste og dokumenter

Bivdu fremmet følgende forslag til fiske i 2023 i de ulike sakene:

Sak. 1/2022 Nordøstarktisk torsk

Pkt. 3.2.5 Innblanding av torsk i loddefisket

Bivdus forslag: Bivdu foreslår at det foreslåtte kvantumet på 100 tonn torsk skal belastes stor kyst som er den flåtegruppen som benytter seg av det avsatte kvantumet, og ikke tas fra toppen av norsk TAC.

Pkt. Kystfiskeordningen pkt. 5.6 Regulering av Kystfiskeordningen

Restkvoten av kystfiskekvoten i 2022 overføres i sin helhet til 2023.
Båtkvoten i 2023 settes til 12 tonn.

Begrunnelse: Etter to trøblete torskesesonger med Corona, dårlig vær og fisk som til tider har vært vanskelig å finne tak i, så er det i år som i fjor et betydelig ubrukt kvantum igjen på kystfiskeordningen. Alle fiskerne er vante med at det oppstår slike svinger fra år til år, og da må en tilpasse seg disse forholdene.

Bivdu ser det som viktig at en må sikre en jevnest mulig inntekt over tid, slik at ingen faller fra eller velger å ikke satse som rekrutt i næringa. I mange sjøsamiske områder er fiske i åpen gruppe og da spesielt kystfiskekvoten, selve bærebjelken for de miste fartøyene.

For å sikre både kultur og arbeidsplasser er det derfor avgjørende at restkvantumet på kystkvoteordningen i 2022 blir overført til 2023 i sin helhet.

Bakgrunnen til at Bivdu foreslår en båtkvote på 12 tonn er ut fra årets og fjorårets erfaringer med at Fiskeridirektøren årlig foreslår for lave kvoter. Hvis en i 2021 hadde fulgt kvoteforslaget til direktøren for fiske i 2022 – som var på 6 tonn – ville en i dag stått med en restkvote på ca 2/3 av kvoten i år. Dette ville ha vært en total skivebom fra direktoratets side og et stort inntektstap for de berørte fiskere. Heldigvis fikk Bivdu og Sametinget økt kvoten med 4,5 tonn utover året.

Dette må ikke gjenta seg i fiske på kystfiskekvoten i 2023, og derfor foreslår Bivdu at båtkvoten på kystfiskekvoten blir satt til 12 tonn, med mulighet for å øke denne hvis forholdene gjør det mulig.

I tilfelle noen skulle frykte et overfiske av kystfiskekvoten i 2023 som følge av at kvoten settes til 12 tonn så har forvaltningen mulighet å trekke dette (10 %) fra i kvoten i 2024.

I tillegg til dette så støtter Bivdu i hovedsak Sametingets begrunnelse i saken.

Sak. 2/2022 Regulering av fisket etter hyse nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag: Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRTeller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Sak. 3/2022 Regulering av fisket etter sei nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag:

Garantert kvote i åpen gruppe settes til 10 tonn.

Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRT eller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere reguleringstiltakene legger til grunn bruk av båtens lengste lengde og ikke hjemmelslengde.

Kvotefordeling og ordninger skal ivareta mulighet for inngang og opprettholdelse av fiske for ungdom, samt personer som har fiske eller fangst som binæring (blad A).

Sak. 6/2022 Regulering av fisket etter uer i 2023, b) Vanlig uer

Bivdus forslag: Det må tillates 40 % bifangst (på ukesbasis) av uer i fiske med konvensjonelle redskaper fra 1. august og ut året. for fartøy med største lengde u/21 meter.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere vårt ovenfornevnte innspill da dette er viktig for næringen.

Sak. 7/2022 Regulering av fisket etter rognkjeks i 2023.

Bivdus forslag: Fisket etter rognkjeks i Finnmark øst for 26°Ø stoppes 10. september 2023.

Begrunnelse: Fiskere i Øst-Finnmark som nå på grunn av krabbeplagen ikke kan fiske rognkjekse før stoppdatoen 5. juli som tidligere, må få flyttet stoppdatoen til 10. september. Bivdu vil på det sterkeste oppfordre fiskeridirektøren til å flytte fiskestopp i rognkjeksfiske fra 5. juli til 10. september. Dette er også et forslag som Havforskningen har vurdert, og ikke har noen store innvendinger mot.

Et fiske etter rognkjeks i 2023 vil ha stor betydning for å opprettholde inntekten og nyrekrutteringer i fiskeriene i Øst-Finnmark nå når kvotene i torskefiske blir redusert med ca. 20 %.

Sak. 13/2022 Regulering av fisket etter reker i 2023, c) Nord for 62°N

Bivdus forslag:

Fiskeridirektoratet og forvaltningen må legge til rette for å utvikle et teinefiske etter reker for de minste fartøyene (under 13 meter) i Porsanger- og Tanafjorden.

Alt trålfiske og alle undersøkelser for gjenåpning av trålfiske etter reker på Porsanger- og Tanafjorden innstilles.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Sametingets begrunnelse og forslag.

Sak. 16/2022 Regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2023

Bivdus forslag:

Det avsettes en egen kystfiskekvote på 2 000 tonn sild til de fartøyene som i dag fisker på kystfiskekvoten for torsk, slik at båtkvoten til disse fartøyene i åpen gruppe økes og med dette er med på å sikre inntekt og trygger bosetting, økonomi og rekruttering i sjøsamiske områder.

Kvoteandel for NVG-sild i åpen gruppe nord for 62° N. settes til 6,12 % av norsk TAC.

Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord for 62° N og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn.

Begrunnelse: Bivdu støtter her i hovedsak Sametingets begrunnelse.

Sak. 17/2022 Regulering av fisket etter makrell i 2023

Bivdus forslag:

Kysttorskvernet opprettholdes ved at dispensasjonsmuligheten for fiske av sild med fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR ikke tillates fiske innenfor gjeldende fjordlinjer.
Kvotehandel nord for 62° N. settes til 6,12 % til åpen gruppe av norsk totalkvote.
Maksimalkvoten for fartøy i åpen gruppe settes til minimum 25 tonn.
Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn.

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 22/2023 Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2023

Bivdus forslag:

Bivdu arbeider for en bærekraftig forvaltning av lodde, og mener at lodden ut fra sin stilling i å være en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet skal være fredet for fiske.

Som et første skritt i å bygge opp loddebestanden må gytebestandsmålet økes fra dagens 200 000 tonn til 400 000, før det blir åpnet for loddefiske. Dette vil bl.a. føre til at loddebestanden vokser seg stor og – på sikt – kan innta sin naturlige posisjon som byttedyr i økosystemet i Barentshavet, på kysten og i fjordene i Finnmark.

Ved fiske av lodde i Barentshavet må lodden gå til konsum, og ikke til mel og olje.

Det må ikke fiskes etter lodde innen 4. n.mil. for båter over 15 meter eller 30 BRT

Det må heller aldri komme på tale å gi dispensasjon til loddefiske for fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR innenfor gjeldende fjordlinjer.

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 26/2022 Regulering av fisket etter raudåte

Bivdus forslag: Bivdu gjør krav om at all kystnær raudåtetråling innenfor 12 n.mil. må opphøre.

Begrunnelse: Raudåte har en særdeles viktig funksjon i det marine økosystemet i nord. Særlig viktig er raudåte i oppvekst av yngel for mange arter. I kystnær tråling etter raudåte fanges det store mengder (ca. 50 % av fangsten) med annen biomasse. Annen biomasse består av det en kaller for «en grå biomasse» som består av fiskeegg, fiskelarver og yngel fra ulike fiskearter. Dette er svært skadelig for alt liv i havet.

Sak. 28/2022 Lærling kvoteordningen

Bivdus forslag: Bivdu støtter ordningen med å ha lærlingekvoter i fiskeriene, og ser positivt på at denne ordningen kan føre frem til å oppnå fagbrev innenfor fiske og fangst.

Begrunnelse: Bivdu ser det som avgjørende at fiskerinæringen har en praktisk tilnærming til fiskerifaget og at en gjennom ulike skolemuligheter kan styrke rekruttering til fiskeriene.