Kategori: Kongekrabbe

Fisketrykket i fiske etter kongekrabbe har de siste årene blitt doblet. Bestanden er skarpt nedadgående, noe som resultert i 60 % lavere kvoter i 2024 enn i 2023. Bivdu vil verne om retten til fiske for de som er plaget med krabbe, og går inn for gradert aktivitetskrav. (Maks. kr. 100 000,- for båter på 10 meter og mindre og maks kr. 200 000,- for båter over 10 meter). Inntekt som legges til grunn for aktivitetskravet, må være opptjent i området der kongekrabbefisket foregår.

Fra Bivdus innspill:
I forvaltning av kongekrabbe øst for 26 0 Ø. legger Bivdu til grunn følgende grunnprinsipper:

• Befolkningen i sjøsamiske områder har rett til å fiske på sine lokale ressurser, primært uten noe form for vederlag eller andre krav.
• De som er plaget med krabbe i sitt vanlige fiske, har førsterett til fangst av kongekrabbe.
• Bivdu vil oppfordre Fiskeridepartementet til å lage en Stortingsmelding om fiske og forvaltning av kongekrabbe i 2024. Meldingen må være ferdig behandlet og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2025.

Bivdu er orientert om at bestanden av kongekrabbe i kvoteregulert område er sterkt redusert og at krabbekvoten i 2024 er anbefalt satt til 966 tonn av
Havforskningsinstituttet. Dvs. en reduksjon av kvoten på ca. 60 % i forhold til 2023.

Bivdu vil i denne situasjon spesielt ta hensyn til de som er:

• Sterkest plaget av kongekrabbe i sitt vanlige fiske.
• Fartøyene under 10 meter som hører hjemme i kvoteområde øst for 26 0 Ø.

De som driver fiske i kombinasjon med annet yrke (eks. jordbruk) har liten eller ingen muligheter til å drive et bortefiske, slik et større fartøy har.

Hele innspillet:

Bivdus innspill til Fiskeridirektoratet 17.11.2022

Bivdu vil innledningsvis peke på noen forvaltningsmessige og praktiske tiltak som bør løses og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2023, og da gjerne i form av en melding til Stortinget. Noen av utfordringene er:

1. Det gjøres en definisjon av hva som ligger i begrepet «plaget av kongekrabbe i sitt fiske»
2. Hvor mye plaget skal en være for å ha rett til fiske av kongekrabbe.
3. Kan krabbeplagen graderes inn i grupper: lite, middels eller mye.
4. Kan båtkvotene tildeles alt ettersom en er lite, middels eller mye plaget med kongekrabbe i sitt vanlige fiske?

Bivdu vil også at forvaltningen skal belyse og komme med forslag til hvordan en skal løse utfordringer som oppstår når store deler av krabbeflåten samles på et lite område for å fiske og lever sine fangster på et lokalt fiskemottak som i utgangspunktet kun er rigget for mottak av fisk fra den lokale fiskeflåten. Dette skaper utfordringer på ulike områder, som i: selve fisket på sjøen, ved levering av fangst, ved oppgjør for fangst og ikke minst alle andre samfunnsmessige virkninger.

Utgangspunktet for disse er at «de fiskerne som er plaget og har begrensninger i sitt vanlige fiske av marine arter» har en rett til fangst av kongekrabbe.

Til forarbeidet og i behandling av denne saken har Bivdu fattet følgende vedtak:

Bivdu – vedtak: Bivdu krever konsultasjon[1] med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet før vedtak fattes i saken som omhandler regulering av kongekrabbe i 2023.
——

Hele innspillet med alle vedtak:

Bivdu ser det som problematisk og høyst kritikkverdig at nåværende Regjering fremlegger et høringsforslag i krabbefisket for 2022 i Øst-Finnmarks om bevisst fjerner kombinasjonsnæringen og den minste flåten fra å fiske kongekrabbe gjennom et skjevt aktivitetskrav.

Dagens aktivitetskrav tar ikke hensyn til om båten er stor og har et godt kvotegrunnlag i lukket gruppe, mot en liten båt som fisker i åpen gruppe.

Aktivitetskravet er et system som vår avgåtte borgerlige regjerning innførte samtidig som de fratok alle båter under 6 meter rett til fiske av kongekrabbe. Disse tiltakene syns den borgerlige regjering godt om, for ved å stadig høyne aktivitetskravet – slik de også vedtok før de ble avsatt – ville en på kort tid fjerne de minste fartøyene fra krabbefisket. I tillegg ville alle kombinasjonsnæringsutøverne bli borte.

Bivdu har som mål å tilrettelegge for at fiskerne skal få mulighet til å fiske på sine lokale ressurser. Det er derfor trist å se at reguleringene i fisket etter kongekrabbe bevist legges opp slik at muligheten for mange fjordfiskere til å fiske denne blir borte. Samtidig som dette har skjedd åpnet tidligere regjering for at svært mange kom inn i krabbefisket selv om de ikke bodde i kvoteregulerte område, samt at det var stor tvil om hvor plaget mange av disse hadde vært med krabbe i sitt vanlige fiske.

Bivdu ser helst at aktivitetskravet for den minste flåten blir fjernet helt, men vi ser også behov for at de som driver fiske i kvoteregulert område får fiske kongekrabbe i sitt nærområde.

For å bevare selve grunnprinsippet i kongekrabbeforvaltningen om at de som er plaget med krabben skal ha en rett til å fiske i regulert kvoteområde, har Bivdu fremmet et forslag til en ny modell til aktivitetskrav. Her deles flåtegruppen i tre lengdegrupper, der hver gruppe har ulikt aktivitetskrav, slik at de de minste fartøyene også får mulighet til å fiske kongekrabbe. Selv om det blir ulikt aktivitetskrav mellom fartøygruppene, så bygger en videre på hovedprinsippet i forvaltningen av kongekrabbe om at de som er plaget med kongekrabbe i sitt vanlige fiske skal få mulighet til fiske kongekrabbe. Bivdus høringsinnspill kan i sin helhet leses her.