Kategorier
Diverse saker

FN-rapport om arealinngrep og statens forpliktelser i samiske områder – også om fiske

I mars 2024 var FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter (EMRIP) på besøk i Norge. EMRIP er et organ bestående av sju eksperter som gir Menneskerettighetsrådet i FN råd og ekspertise om urfolks rettigheter. Bivdu møtte gruppen av eksperter fra FN da den besøkte Norge i fjor, og tok opp sentrale punkter innen:

  • Fiskeriforvaltningen i Norge hensyntar ikke sine forpliktelser overfor befolkningen i sjøsamiske områder (norsk del av Sápmi), noe som resulterer i at innbyggerne blir hindret i sitt fiske (også laks), og da også i sin kulturutøvelse som er knyttet til fiskeriene.
  • Etablering av oppdrettsanlegg i sjøsamiske områder hindrer innbyggernes fiske samtidig som de ødelegger den økologiske balansen i sjøområdene og fisken forsvinner.
  • Manglende finansiering og involvering, Bivdus organisatoriske arbeid ikke blir hensyntatt av staten.

Om Bivdu sitt innspill til ekspertorganet for urfolks rettigheter, fra intervju i Ságat 18. mars 2024: «– Vi fikk lagt frem en del tiltak vi mener som bør tas opp straks. Blant annet gjelder dette at norske myndigheter må̊ gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med samiske organisasjoner, som Bivdu, samt legge til rette for at organisasjonene har et grunnlag for å gjennomføre reelle konsultasjoner, forteller leder i Bivdu, Inge Arne Eriksen.» (Ságat: Ba om strakstiltak i møte med FN-utsendinger).

Om møtet i 2024.
12.mars 2024 – Bivdu


Ekspertorganet sin rapport etter besøket i Norge
Den 19. mars i år presenterte EMRIP en omfattende rapport om hvordan Norge overholder samenes rettigheter i saker som gjelder arealinngrep i samiske områder. Fra Samerådets presentasjon av rapporten: «– FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter påviser flere mangler i norsk lovgivning og foreslår en rekke tiltak for å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal rett i saker som gjelder arealinngrep i samiske områder. Anbefalingene er betydelig i antall og omfang, og innholdet i rapporten viser at ekspertene har satt seg grundig inn i forholdene for samene i Norge, sier Eirik Larsen, leder av Samerådets menneskerettighetsavdeling.»

Fra FNs regionale informasjonskontor: «Et hovedpunkt i rapporten er at samiske rettighetshavere må få en reell innflytelse i beslutningsprosesser som påvirker deres landområder og levekår. For å oppnå dette anbefaler FN-organet at Norge innfører kravet om fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC) i norsk lovverk – blant annet i energiloven, mineralloven og plan- og bygningsloven.»
FN: Norge bryter urfolksrettigheter – samer må få si nei til utbygging

Utdrag fra rapporten
Vi presenterer noen av rapportens vurderinger og anbefalinger, med utgangspunkt i Bivdu sine målsettinger og arbeid med fiskerisaker i sjøsamiske områder. (Oversatt med Google translate, med noen språklige justeringer.)

33. Ekspertmekanismen peker på at det er viktig at Norge stiller med nødvendige ressurser for å støtte samene i utøvelsen av sine rettigheter, herunder retten til å bestemme sine egne prioriteringer. Midlene bør bevilges til samiske beslutningsinstitusjoner, kapasitetsbyggings-initiativer, sosiale tjenester, miljø-initiativer, bærekraftige og rettferdige økonomiske utviklingsprosjekter, og sosiale og kulturelle initiativer ledet av det samiske folket og inkludert alle deres mangfoldige samfunn, for eksempel sjøsamiske samfunn. (…)

39 Ekspertmekanismen er enig med spesialrapportøren for urfolks rettigheter om at sikring av rettigheter over land og naturressurser er grunnleggende for samenes selvbestemmelse og er en forutsetning for at samene skal kunne eksistere som et eget folk. Land gir ikke bare det fysiske rommet for kulturelle praksiser som reindrift, fiske, jakt, høsting og jordbruk, men fungerer også som grunnlaget for sosial samhørighet, tradisjonell styringsstruktur og åndelig tilknytning til miljøet. Staten må derfor sikre full beskyttelse av samenes rettigheter, til deres land, territorier og ressurser gjennom lovgarantier og administrative tiltak.


Hele rapporten (på engelsk)
Flere utdrag fra rapporten (på norsk, oversatt med Google translate):



Hva videre?
Vi siterer igjen fra Samerådets informasjon om saken: «– At ekspertmekanismen er så klar på at det er behov for lovendringer, gir oss forventinger til statens oppfølgning av anbefalingene. Det er også betryggende at ekspertmekanismen signaliserer at de kommer til å følge opp saken videre. De peker også på at anerkjennelse av landrettigheter og retten til fiske kan bli del av en videre oppfølgning. Vi vet også at rapporten kommer til å bli tema under ekspertmekanismens årlige sesjon i Genève i juli, avslutter Eirik Larsen.»

Norske myndigheter har allerede uttrykt skepsis til sentrale forslag fra FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter. På møtet i Genève i juli skal også representant for den norske staten, Sametinget og ekspertgruppen vil være til stede for å drøfte veien videre, ifølge NRK.

Vi har merket oss at en grundigere analyse av anerkjennelse av fiskerettigheter for sjøsamer vil kunne gjennomføres som oppfølging, ifølge rapportens pkt. 91.


Noen mediaoppslag

Ságat:
Knusende FN-rapport: Norge må sikre samisk samtykke før naturinngrep
NRK Sápmi:
FN foreslår «vetorett» til samene – gir reineier håp
NRK:
SV tar opp FN-rapport på Stortinget – forventer at regjeringen setter i gang arbeidet raskt

Kategorier
Sjølaksefiske

«Hallo Stortinget, Sametinget og fylkestingene»

Pressemelding 7. mars 2025

Sjølaksefiskerne kaller!

Nå trenger sjølaksefiskerne hjelp fra Stortinget, Sametinget og fylkestingene for å berge siste rest sjøsamisk kultur og næring!!!

Saken gjelder Miljødirektoratets forslag i sjølaksefiske i 2025 i Finnmark og Nord-Troms.

Sjølaksefiskeforeningen i Finnmark (Bivdu, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag) har for første gang samlet seg og forent sine krefter i konsultasjoner og har fremmet et felles innspill til Miljødirektoratets (MD) reguleringsforslag om å innføre et totalforbud mot sjølaksefisket i 2025. Dette form for regulering vil rasere sjølaksefiske som bærer av kultur og næring og føre direkte til at en nå slår den siste «spikeren» i kista for sjølaksefiske, med den begrunnelse om å bevare atlantisk laks samt påskuddet om å bevare samisk kultur. MDs og statens fremlagte forslag til regulering av sjølaksefiske i 2025 er både tragisk og i tillegg et overgrep!

Sjølaksefiskeorganisasjonene i Finnmark har hatt konsultasjon med Miljødirektoratet (MD) før høringen ble sendt ut. I konsultasjonen fikk vi ikke treffe Vitenskapelig Råd for å diskutere de faglige rådene som de har gitt og som MD nå følger opp ved å gå inn for stenging av sjølaksefiske i 2025. Vi ble selvsagt ikke enige i MDs forslag, for vi kan ikke gå med på å bruke en reguleringsform som vil knuse og ødelegge hele den sjøsamisk kultur i Sápmi og den nordlige landsdelen, mens fritidsfiskere, turister og rikfolket kjøper sine kort og fortsette sitt laksefiske i elv som tidligere.

Imidlertid ble vi enige i konsultasjon med MD om 2-to ting: 1) Vi skulle få lagt ved vårt forslag i høringen (godt synlig) slik at de som ville kunne støtte vårt forslag (se høringsdokumentet s. 43 og 44)  og 2) Vi fortsetter konsultasjonene etter høringen er over.

Derfor er det nå særdeles viktig at alle (også privatpersoner) som ønsker å bevare sjølaksefiske som næring og kultur og dets evne til å skape bolyst i bygdene, avgir høringsinnspill.

Det er også verd å merke seg at staten og Miljødirektoratet vil stenge ned alt sjølaksefiske i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som det tillates fiske i elvene (unntagen i Tanaelva). Dette for at rikfolket og turister skal kunne fiske og leke med laksen, mens fylkes egen fisker – som også er rettighetshaver til sjølaksefisket – blir «satt på land».

Sjølaksefiskerne i Sápmi står nå ovenfor sin hardeste – og mulig – siste kamp for sin rett til å fiske laks i sjø, og vi vil oppfordre alle politikere på Sametinget, fylkestingene og Stortinget om å engasjere seg å stå opp for sjølaksefiskerne og vår rettighetskamp, ved å gjøre vedtak som ivaretar våre – og våre etterkommeres – rettigheter, kultur, språk og bolyst som sammenhengende har vært drevet i 6 000 år.

Vi anser at denne saken kommer til å havne i Stortinget til slutt. Innføring av totalforbud er en reguleringsform som ikke er tråd med god forvaltning overfor rettighetshaverne som har lovfestede rettigheter til fiske, samt at dette er et skjellsettende overgrep på de som bor i Sápmi og deres kulturelle og næringsmessige fiske.

Vi vil oppfordre alle som kjenner til sjølaksefiske og dets kultur i nord, om å kjempe for sjølaksefiskernes lovfestede rettigheter, slik at ikke (også) disse fiskerettighetene blir overtatt av turister og rikfolk, for det er det som nå skjer i Norge.

Sjølaksefiskeorganisasjonene har et felles ønske om at alle politikerne på fylkestingene, Sametinget og Stortinget – samt så mange organisasjoner og enkeltpersoner som mulig – støtter opp om vårt fellesforslag til regulering av sjølaksefiske i 2025. Og ikke minst de prinsippene som her ligger til grunn for fremtidig forvaltning og regulering av bl.a. sjølaksefiske (se vedlegg).  

Send innspillene til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim eller e-post: post@miljodir.no. innen 14. mars d.å.

Forslag til vedtak i fylkestingene, Sametingets og Stortinget

  • For å ivareta fiskerne – og sjøsamisk kultur og næring støtter undertegnede fullt ut sjølaksefiskeorganisasjonen i Finnmark (Bivdu, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag) sitt forslag til reguleringer av sjølaksefiske i 2025.
  • Undertegnede støtter også fullt ut de grunnleggende prinsippene som sjølaksefiske-organisasjonene legger til grunn for dagens og fremtidige reguleringer.
  • Undertegnede støtter også forslaget om at ICES (Det internasjonale havforsknings råd) må gjennomgå metodikken, bestandsestimatene og rådgivningen som blir utarbeidet av Vitenskapelig Råd og ligger til grunn for forvaltningen av laks i Norge.

Mvh. Inge Arne Eriksen, for sjølaksefiskerne i Sápmi.


Lenke til høringsnotatet fra Miljødirektoratet: 
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/aktuelt/nyheter/2025/januar/horingsnotat—forslag-om-endringer-i-forskrifter-om-fiske-etter-anadrome-laksefisk-i-sjo-og-i-vassdrag-2025.pdf

Kategorier
Innspill fra Bivdu

Verddedager i Porsanger

Bivdu var invitert til å holde innlegg på verddedagene på Sjøsamisk Tun i Smørfjord i Porsanger. Verdde er et samisk ord som kan oversettes til venn eller gjestevenn. Ordet brukes særlig om kontakt mellom fastboende og folk fra reindrifta. På årets arrangement ble det satt fokus på fjordfiske, vindkraftplaner i Porsanger og Nordkapp kommuner og samiske rettigheter.

Vi deler medias dekning av arrangementet.

Radio Nordkapp:
Sjølaksefisket er i ferd med å forsvinne (Inge Arne Eriksen)
Må snakke om primærnæringene (Johan Isak Eira)
Sei har forsvunnet fra Porsanger (Bernt Wilhelmsen)
Vi må bli tøffere (Finn Arne Bieski Selfors)

Ságat:
Et friskt pust fra Smørfjord

iFinnmark:
Porsanger, Hamerfest | Se hvem som var på Verdde-treff (ifinnmark.no)


Program for årets verddedager:

Kategorier
Innspill fra Bivdu Tørrfisk

Om søknad til UNESCO for godkjenning av tørrfisk-tradisjonene som immateriell kulturarv

Bivdu deltar i søknad til UNESCO for godkjenning av tørrfisk-tradisjonene som immateriell kulturarv.

Felles internasjonalt initiativ

Siktemålet er å få tørrfiskens levende kulturarv nominert som en Unesco immateriell kulturarv av betydning for menneskeheten.

Det er etablert en internasjonal samarbeidsgruppe som vil utforme en Unesco immateriell kulturarv søknad, der Bivdu nå har blitt et viktig medlem og premissleverandør.

Behov for beskyttelse av tradisjonene
Tradisjonell utetørking av fisk kan forsvinne. Det merker vi godt i Finnmark der tørrfisk-hjellene er i forfall mange steder. Kunnskap og mathåndverk kan forsvinne. Kunnskapsoverføring mellom generasjoner, inkludert håndboren kunnskap, er nøkkelen til å opprettholde kulinariske og kulturelle praksiser og sosiale verdier. Matlaging er i sin natur en kulturell fellesskapsaktivitet som går i arv og som styrker sosialt samhold, generasjonslæring og kapasitetsbygging, på grunn av den tørkede fiskens spesielle karakter og konsistens.

Den felles visjonen for søknaden er at en ICH-Immateriell Kulturarv godkjenning vil styrke de sosiale og kulturelle funksjoner knyttet til tradisjoner og ferdigheter rundt tilberedning av tørrfisk og bidra til

(i) revitalisering av urfolks næring og kultur
(ii) positiv samfunnsutvikling
(iii) interkulturell dialog
(iv) en følelse av tilhørighet til lokalsamfunn
 (v) kontinuitet av tradisjonen

Felles informasjonsside
Det er utviklet en felles informasjonsside om søknadsarbeidet i Norge, jf. www.stokkfisk.no , der Bivdu har fått inn sine ideelle, kulturpolitiske og næringsmessige synspunkter.

«Stockbridge 2024» i Bassano del Grappa i Italia den 17.–19. mai 2024.



Mer om søknaden til og Bivdu sin deltakelse

Hele dokumentet:





Kategorier
Kystsoneplaner Oppdrett

Om kystsoneplaner, oppdrett og rettigheter

I en bok om kystsoneforvaltning (2021) omhandler et av kapitlene sjøsamiske fiskerettigheter og kystsoneplanlegging. I kapitlet beskriver Synne Movik to planprosesser hvor det har vært store motsetninger mellom sjøsamiske interesser og oppdrett: Kvænangen i Nord-Troms og Porsangerfjorden i Finnmark.

Fra sammendraget: «Kystfiskeutvalgets argument om en grunnleggende rett til fiske for folk bosatt i Finnmark ble ikke anerkjent – i stedet ble det inngått kompromisser ved at eksisterende lovgivning ble justert for å vektlegge samiske interesser. Spørsmålet er hvordan slike interesser blir håndtert i lokal kystsoneplanlegging, når ulike interesser står mot hverandre.»

Om bakgrunnen for kystsoneplaner skriver hun blant annet at slike planer «ble i stor grad drevet frem fordi man så nødvendigheten av å
avklare motsetninger mellom den voksende akvakulturnæringen og andre bruksinteresser i sjøområdene». Hun omtaler også avhengighetsprinsippet og nærhetsprinsippet, som inngår i mange kystfiskeres rettsoppfatning.

Bivdu anbefaler artikkelen som kan leses her:
30. Sjøsamiske fiskerettigheter og kystsoneplanlegging | Integrert kystsoneforvaltning (idunn.no)

Hele boka:
Integrert kystsoneforvaltning. Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv (Redaktører: Katrine Broch Hauge og Knut Bjørn Stokke)


Kategorier
Adgang til fiske Rettighetskrav

Støtt rettsak mot staten

Nå begynner kampen mot staten for å få fiskerettighetene tilbake til befolkningen på kysten og i fjordene i nord (sjøsamiske områder). Økonomisk bidrag og støtte som skal brukes til rettssaken, kan innbetales til bankkonto nr. 4509 35 92585, eller til Vipps nr.  92 66 70.

Denne kampen må og skal vi vinne for å bevare bosetting og aktivitet på kysten og i fjordene våre.

Kampen er i hovedsak for våre etterkommere, slik at de kan fortsette det frie gode liv som fiskere i nord.  

Kategorier
Innspill fra Bivdu Rettighetskrav

Rettighetene til fiske skal tilbakeføres befolkningen i nord!

Pressemelding
Bivdu som representerer fiskere i sjøsamiske områder har partsevne til å gå til søksmål mot staten. Vi jobber nå aktivt med å legge grunnlaget for å gå til sak mot staten, slik at rettighetene kan tilbakeføres til befolkningen i sjøsamiske områder. Og dette blir en sak som ikke vil stoppe i norsk rettsvesen, men bli videreført og avslutte med menneskerettighetsdomstolen i Haag.

I Stortingets behandling av meldingen om fiske, som behandles i Stortinget på mandag 29. april, er flere og flere fiskere og politikere blitt klar over at Stortinget ikke ønsker å ivareta befolkningens i nord sin rett til fiske på lokale ressurser.

Selv om dette direkte går utover befolkningen og fiskerne i fiskeriavhengige kommuner og fylker i nord, der fisken nå står like utfor «støa» og inn til moloene.

Folk i nord som alltid har kunne brødfø seg av sine kystnære ressurser, ser nå at de har mistet sin hevdvunnet rett til fiske. Dette er en tragedie for alle i disse områdene ettersom de gjennom all tid har bygd sin eksistens, sin næring og sine samfunn på denne retten til fiske. Bivdu anser dette som en urett og et direkte brudd på menneskerettighetene til befolkning i samiske områder (nord for Trondheims fjorden).

Dette menneskerettighetsbruddet har Bivdu i flere år prøvd å gjøre noe med, men uten å bli hørt.

Nå når fiskerne ikke får fiske, fiskemottakene må stenge og permittere sine ansatte i mangel på fisk, ser en nå et gryende opprør blant fiskerne, politikeren og befolkningen i nord. De akseptere rett og slett ikke at båtene ligger stille, folk blir permittert og kommunene mister sine skatteinntekter fra fiske!

Dette ønsker Bivdu å gjøre noe med gjennom rettsapparatet når politikerne ikke makter å beskytte sine innbyggere.

Håper at alle som ønsker å gå til rettslige skritt for å for å få fiskerettigheten tilbake til befolkningen i nord blir medlemmer, eller på annen måte støtter opp vårt arbeid (se: https://bivdu.no/ )

Inge Arne Eriksen
Leder i Bivdu

Kategorier
Innspill fra Bivdu

Bivdu sitt innspill til FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP)


FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP) har nylig besøkt Norge for å se på hvordan samiske rettigheter blir ivaretatt ved inngrep. Resultatet av besøket blir en rapport med anbefalinger om hvordan Norge bør ivareta urfolks rettigheter gjennom nasjonal lovgivning.

Bivdu fikk anledning til å komme med innspill til møte med EMRIP og Samerådet med bl.a. Eirik Larsen den 10.03.2024 i Alta.

I Bivdu sitt innspill ble det lagt vekt på at følgende strakstiltak må gjennomføres:

1) Anerkjenne, lovfeste og forvalte befolkningens hevdvunnet rett til fiske (også laks) i sjøsamiske områder i Norge på generelt nivå ut fra opparbeidet rettigheter gjennom alders tids bruk, kultur og hevd og i h.h.t. urfolksretten og dagens rettsprinsipp.

2) Tradisjonell kunnskap må hensyntas og inkorporeres i kunnskapsgrunnlag for all forvaltning, og spesielt i fiske etter marine og anadrome (laks) arter.

3) Norske myndigheter må gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med samiske organisasjoner (Bivdu), samt legge til rette for at organisasjonene har et grunnlag for å gjennomføre reelle konsultasjoner, også økonomisk.

Stortinget må gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med berørte urfolksorganisasjoner før vedtak fattes (eks. Meld. St. 7 (2023–2024). Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling), slik at folkeretten ikke blir brutt.

Hele innspillet fra Bivdu:


Mer om EMRIP og program for Norges-besøket, se informasjon hos Sametinget, med lenke til Samerådets informasjon.

Foto: Carl-Johan Utsi, Samerådet

Kategorier
Kongekrabbe Kvoter

Krabbekvoter: Det må tas hensyn til de aller minste


«– Vi vil på det sterkeste oppfordre Sametinget i sin konsultasjon med fiskeriminister Cecilie Myrseth om å ta hensyn til retten og muligheten til kongekrabbefiske neste år for de minste av de minste fartøyene i krabbeområdet i Finnmark, sier Bivdu-leder Inge Arne Eriksen.

Han viser til et oppslag i Ságat nylig der han mener det kommer frem at Sametinget er fornøyd med at aktivitetskravet for å delta i krabbefiske i 2024 blir som i dag – på 200.000 kroner.» (Utdrag fra intervju i Ságat)

Ber de ta hånd om de aller minste (sagat.no)

Intervjuet i e-avis.


Innlegget i Ságat som det vises til:
Fornøyd med krabbeseier (sagat.no)

Kategorier
Reguleringsmøter

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024


Bivdu deltar på høstens reguleringsmøte i Bergen. I år foregår møtet den 15. og 16. november 2023. Saksliste og dokumenter.

Neste år kommer til å bli et krevende år i fiskeriene. Våre innspill til reguleringsmøtet er basert på at vi vil prioritere de minste båtene, slik at de får et best mulig grunnlag for videre drift.

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024:


Foto: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet