Bivdu har deltatt på innspillsmøte hos Klima- og Miljøverndepartementet i forbindelse med oppstart av arbeidet med stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Blant saker Bivdu tok opp, var konsekvenser av oppdrett og spørsmålet om urfolks rettigheter innen laksefiske.
Om bakgrunnen for møtet skriver departementet:
«Villaksen står i fare for å forsvinne, og sjøørreten og sjørøya sliter. Regjeringen vil nå starte arbeidet med en ny stortingsmelding som ser på alle sektorer som påvirker villaks, sjøørret og sjørøye, og hvilke tiltak vi kan gjennomføre for å bedre statusen for disse artene.
Innspillsmøtet markerer starten på arbeidet. Vi legger til en åpen og inkluderende prosess, hvor alle interesser kan komme med innspill.»
(Fra invitasjonen).
Bivdu var representert ved leder Inge Arne Eriksen og sekretær Bjarne Store-Jakobsen.
De slo fast at til tross for at det tradisjonelle sjølaksefisket nærmest er regulert bort, er svært mange laksebestander fortsatt på et kritisk lavt nivå. Blant årsaker nevnes oppdrett, og Bivdu krever at åpne oppdrettsmerder må fases ut fra 1. januar 2030. Man peker også på at samisk laksefiske handler om retten til kulturutøvelse, og at Norge ikke oppfyller oppfyller internasjonale forpliktelser overfor samer som urfolk. Spørsmålet om rettigheter må få en sentral plass i meldingen.
Bivdus innspill:
Til Klima- og Miljøvernminister Sigrun Aasland
Etter 60–70 år med stadig strengere reguleringer er det tradisjonelle sjølaksefisket nærmest regulert bort. Likevel er svært mange laksebestander fortsatt på et kritisk lavt nivå.
Problemet kan ikke løses ved stadig å redusere det tradisjonelle fisket.
Laksens næringsgrunnlag i havet må hensyntas da store mengder laks i sjøfasen forsvinner uten at forvaltningen kan forklare hvorfor.
Laksens ernæring i sjø er pelagiske arter som har blitt overbeskattet og nedfisket av store havgående fartøy uten kontrollør om bord. Yngel og smålaks inngår som bifangst i dette fisket.
Oppdrettsnæringen har vokst kraftig og medført i dag utslipp av store mengder miljøødeleggende stoffer, lakselus og rømming. I tillegg beslaglegges tradisjonelle fiskeområder og gyteområder. Alt dette påvirker naturgrunnlaget og fiskernes rettigheter i negativ retning.
Bivdu krever derfor at åpne oppdrettsmerder må fases ut fra 1. januar 2030.
Finnmarkskommisjonens rapport for Tana/Tanafjorden konkludere med at lokalbefolkningen har kollektive rettigheter til fiske, basert på alders tids bruk og sedvane. Dette må få konsekvenser for framtidig lakseforvaltning og for den kommende St.meldingen, der sjøsamiske rettighetshavere må sikres konsultasjonsrett.
Dagens forvaltning av anadrom laksefisk er et pågående brudd på menneskerettighetene.
Der sjøsamiske rettighetshavere
– ikke konsulteres
– det tradisjonelle fisket reguleres bort
– deres rettigheter, kultur og næringsutøvelse ikke blir vektlagt.
Norge oppfyller dermed ikke internasjonale forpliktelser overfor oss samer som urfolk.
Samisk laksefiske handler om retten til kulturutøvelse.
Når bestandene krever begrensninger, må rettighetshaverne har rett til å beskatte ressursen mens andre må vike.
Dagens reguleringer må derfor endres.
Stortingsmeldingen må også behandle hele laksens livsløp: gyting, ernæring, vekst, predasjon, historisk beskatning og bifangst av laks i pelagiske fiskerier.
Pukkellaks og rømt oppdrettslaks må kunne fiskes effektivt i sjø og elv av lokale rettighetshavere.
Ordet «laks» må beskyttes da det vedgår vår stedegne fiskeart, kulturelle, språklige og økonomiske bakgrunn.
Laksen er en del av sjøsamisk historie, språk, kultur, mattradisjon og næringsgrunnlag. Dette er verdier som Norge – som nasjon – har et ansvar for å ivareta og videreføre.
Den nye stortingsmeldingen må derfor ikke bare handle om
– Hvordan laksens skal reddes?
Den må også svare på:
– Hvem som i fremtiden skal ha rett til å fiske?
Bivdu mener at urfolksretten her må ha avgjørende betydning.
Innspillet kan lastes ned her:
