«Når myndighetene velger å ikke gi Bivdu konsultasjonsrett så fører det til at Bivdu ikke får mulighet til å ivareta fiskernes og befolkningens interesser i sjøsamiske områder. Dette er både et brudd på sameloven, og også i strid med Stortingets ønsket og intensjon om å ivareta samiske interesser. I tillegg medfører et brudd på konsultasjonsplikten også et brudd på menneskerettighetene, samt at vedtakene som fattes har saksbehandlingsfeil som fører til ugyldige vedtak.«
Alta 13.09.2025
Bivdu er en selvstendig, ideell og politisk uavhengig landsdekkende næringsorganisasjon, som har som mål å ivareta fiskeriinteressene til alle som bor i sjøsamiske områder[1], ut fra samers og den øvrige befolkningens sedvanemessige alders tids bruk til fiske i sine nærområder (jf. SP 27).
Bivdu har som mål å ivareta medlemmenes (rettighetshavernes) rett til fiske i sjø etter marine arter (Jf. deltakerloven § 21, siste ledd) og anadrome arter (eks. laks) (jf. innlandsfiskeloven (lakseloven)).
Bivdus arbeid:
Retten til fiske – områder
I april 2022, april 2023 og september 2024 sendte Bivdu ut informasjonsbrev og krav om konsultasjon til fylkeskommunene og statsforvalterne i nord, samt 32 kommunene i Nord Norge –dvs. de områdene der retten til fiske for fartøy under 11 meter (jf. deltakerloven § 21, siste ledd) gjør seg gjeldende – og gjorde dem oppmerksom på at deres fiskere med båter under 11 meter er rettighetshavere i fiske og bruk av sjøområdene. Bivdu viser også til rettigheter som er etablert gjennom alders tids bruk og sedvane (jf. SP 27 og ILO-konvensjon 169).
Denne fiskeretten gjelder også rett til fiskeområder (jf. Finnmarksloven § 29), noe som omfatter fiske i sjø etter både marine- og anadrome arter (bl.a. laks), noe kommunene i sitt planverk må beskrive og hensynta ved bruk av sjøarealer. Bivdu har også pekt på at rettigheter som er opparbeidet ut fra alders tids bruk og sedvane i sjøsamiske områder (fra Trondheimsfjorden og til grensen mot Russland) er rettsuavklart (jf. NOU 2023:23 Havbruksutvalgets innstilling) og at Plan- og bygningsloven ikke overstyrer disse rettighetene. I tillegg har sjølaksefiskerne lovfestede rettigheter som må beskrives og hensyntas, og det må spesielt legges til rette for utøvelse på statlig grunn (nå FeFo) i kommunenes planverk (jf. lakseloven).
Sjølaksefiske
Bivdu krevde konsultasjon med Klima- og Miljødepartementet (KLD) og Miljødirektoratet (MD) vedrørende fiskereguleringer i sjølaksefiske i 2025. Bivdu fikk konsultere med Miljødirektoratet sammen med Finnmark Sjølaksefiskeforening, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Finnmarkseiendommen og Sametinget.
Resultatet av forhandlingen var nedslående og det ble kun åpnet for sjølaksefiske i Vest-Finnmark, resten ble stengt med begrunnelse at kanskje noen få prosent av laksen de får skal vandre til Tanaelva. Dette til tross for at det ble åpnet for laksefiske i elvene i Finnmark, med unntak av Tanaelva.
Sjølaksefiskerne har i lang tid vært utsatt for strenge reguleringer (30–40 år) og forbud (5 år), og dermed har de mistet sin inntekt mens det samtidig fiskes laks i elven, der en i tillegg har god inntjening i å drive bortleie av sin fiskerett.
Krav om avbøtende tiltak
I forbindelse med forhandlingene i konsultasjonene ble det reist krav fra Bivdu, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag om innføring av avbøtende tiltak i de områdene der det blir innført forbud i sjølaksefisket.
Forslag om å fiske stillehavslaks/pukkellaks
Bivdu og de andre sjølaksefiskeorganisasjonene fremmet forslag om å fiske stillehavslaks/pukkellaks, med begrensinger i fiske av atlantisk laks, men oppnådde ikke gehør for sine forslag. Dette førte til at det kun ble fisket stillehavslaks som bifangst i sjølaksefisket i de områdene som var åpnet for sjølaksefiske i Vest-Finnmark.
Marint fiske
Utvikling av norsk-arktisk torsk og kysttorsk i Finnmark og nordområdene (2020–2025)
Perioden har vært preget av markante kvotereduksjoner som følge av svake årsklasser, redusert gytebestand og økologiske endringer.
Fremtidsutsikter
Bestandens framtid avhenger av bedre rekruttering og bærekraftig forvaltning. Norsk russisk samarbeid om overvåkning er sentralt. Forsiktig kvotefastsettelse de kommende årene er nødvendig for å sikre langsiktig bærekraft.For å sikre bosettingen i nordområdene – og spesielt Finnmark – må staten tildele kvoter (med leveringsforpliktelser til lokale landanlegg) til fiskerne slik at en stabiliserer både bosetting, rekruttering og lokal fiskeindustri på land.
Konsultasjoner
I juni 2021 vedtok Stortinget[2] å gi Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser (dvs. også Bivdu) rett til å bli konsultert i saker som er knyttet til naturgrunnlaget for samisk kultur og for tiltak og beslutninger som planlegges iverksatt i tradisjonelle samiske områder, eller som kan få virkning på samisk materiell kulturutøvelse i tradisjonelle samiske områder. Retten til konsultasjon gjelder for alle statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter (jf. https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2021-06-11-76). For Bivdu medfører retten til konsultasjon at en bl.a. får innsyn i alle saker som omhandler fiskeri, oppdrett og generell samfunnsutvikling og som vil eller kan påvirke fiskernes hverdag, når sakene er under planlegging og utsending til høring.
Når myndighetene velger å ikke gi Bivdu konsultasjonsrett så fører det til at Bivdu ikke får mulighet til å ivareta fiskernes og befolkningens interesser i sjøsamiske områder. Dette er både et brudd på sameloven, og også i strid med Stortingets ønsket og intensjon om å ivareta samiske interesser. I tillegg medfører et brudd på konsultasjonsplikten også et brudd på menneskerettighetene, samt at vedtakene som fattes har saksbehandlingsfeil som fører til ugyldige vedtak.
Når det gjelder kommunale planer så har ikke politikerne og forvalterne tradisjon for å involvere Bivdu eller andre sjøsamiske interesser i sin planlegging, noe som medfører at de fleste av kommunene er ukjent med både konsultasjonsordningen og hensyntaking av lokale (samiske) rettighetshavere i fiske. Dette gir en høyst ulik oppfatning, forståelse og saksbehandling av konsultasjonsordningen. Etter Bivdus erfaringer vet ikke de fleste kommunene at fiskerne har lovfestede fiskerettigheter i fiske (også laks) som må og skal ivaretas i kommunens planverk (eks. kystsoneplan). Og når kommunene ikke synliggjør fiskernes rettigheter så medfører det selvsagt at fiskerne selv heller ikke får viten og kunnskap om egne rettigheter.
Bivdu anser at konsultasjonsordningen fungerer særdeles dårlig, og på ingen måte slik Stortinget la til grunn da sameloven ble vedtatt. Riksrevisjonen må straks og med en gang igangsette et arbeid som både veileder og pålegger offentlig forvaltning å følge opp samelovens bestemmelse om konsultasjonsordningen, etter Stortingets vedtak og intensjon.
Konsultasjoner – kystsoneplaner og areal i sjø
Bivdu har i perioden 2022–2025 gjennomført samtale- og konsultasjonsprosesser med ulike kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere i forbindelse med areal- og kystsoneplanlegging i sjøsamiske områder. Oppfølging av konsultasjonsordningen er et stort arbeid for Bivdu og krever mye større ressurser (økonomiske og administrative) enn det Bivdu i dag har.
Konsultasjonene med kommunene dreier seg som regel om rullering av arealplan /kystsoneplan, ettersom kommunene ønsker å følge opp sentralmyndighetenes ønske om en kraftig økning (5-dobling) av oppdrettsvolumet i Nord-Norge.
I Bivdus gjennomføring av konsultasjoner legger vi til grunn at kommunene gjennom sitt planverk (eks. arealplan) synliggjør og beskriver innbyggernes og fiskernes rettigheter til fiske (marin og anadrom) og hvordan disse rettighetene ivaretas i kommunal planlegging (også kystsoneplan). Vår erfaring er at:
«Ingen av kommunene har ennå beskrevet eller hensyntatt fiskenes rettighetshavere til bruk av sine fiskeområder til marint fiske (jf. deltakerloven § 21, siste ledd og Finnmarkslovens § 29) og sjølaksefiske (Jf. innlandsfiskeloven (lakseloven))»
Dette er ganske spesielt – ovenfor rettighetshavere i sjø – at kommunene og fylkeskommunene ikke hensyntar innbyggernes lovfestede rettigheter til fiske (marin og anadrom). For når kommunen ikke nevner slike rettigheter i sitt planverk så er ingen som vet om rettighetene og de blir med dette helt «usynlig» i saksbehandlingen. Dette fører igjen til at Bivdus konsultasjoner – der vi skal ivareta disse rettighetene – blir uten innhold og faller bort. Bivdu har varslet kommuner og fylkeskommuner om dette, uten at forholdene har blitt bedret.
Konsultasjon – Bivdus ressursbruk
Bivdus bruk av ressurser på slike konsultasjoner er betydelig da dette er en følge av kommunenes tilrettelegging og gjennomføring av en statlig politikk i Nord-Norge der oppdrett skal mangedobles på kort sikt. Bivdu som ikke har inndekning i sine budsjetter for slikt arbeid og kommunenes manglende beskrivelse av fiskernes rettigheter – hemmer og umuliggjør Bivdus ivaretakelse av samiske interesser i sjøområdene i nord. Bivdu har varslet kommunene om at de (eller utbygger) må dekke Bivdus kostnader i sin helhet i disse prosessene, men vi har ennå ikke fått noen positiv tilbakemelding på dette.
- Sjølaksefisket – Bivdu stevnet staten ved Klima- og miljødepartementet.
- Fjordfiskenemnda
- Bivdus deltakelse i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon
- Sannhetskommisjonen – Bivdus innspill
- En pådriver for et miljøvennlig fiske
- Internasjonalt arbeid – tidligere og nå
- Deltakelse i forsknings- og urfolksprosjekter
(Herunder deltakelse i arbeid med å fremme en søknad til UNESCO for godkjenning av tørrfisktradisjonene som immateriell kulturarv på verdensarvlisten, og medarrangør av tørrfisk-UNESCO konferanse på Nordkyn 12.–16. juni 2025).
Avslutningsvis: Oversikt over standpunkt og oppgaver
[1] Bivdu anser sjøsamiske områder fra å gå fra grensen mot Russland og ned til Trondheimsfjorden.
[2] Sameloven nr. 56 av 1987: Det ble gjort endringer den 11.06.2021 i § 4.2 Konsultasjoner.