Kategori: Diverse saker

I mars 2024 var FNs ekspertmekanisme for urfolks rettigheter (EMRIP) på besøk i Norge. EMRIP er et organ bestående av sju eksperter som gir Menneskerettighetsrådet i FN råd og ekspertise om urfolks rettigheter. Bivdu møtte gruppen av eksperter fra FN da den besøkte Norge i fjor, og tok opp sentrale punkter innen:

• Fiskeriforvaltningen i Norge hensyntar ikke sine forpliktelser overfor befolkningen i sjøsamiske områder (norsk del av Sápmi), noe som resulterer i at innbyggerne blir hindret i sitt fiske (også laks), og da også i sin kulturutøvelse som er knyttet til fiskeriene.
• Etablering av oppdrettsanlegg i sjøsamiske områder hindrer innbyggernes fiske samtidig som de ødelegger den økologiske balansen i sjøområdene og fisken forsvinner.
• Manglende finansiering og involvering, Bivdus organisatoriske arbeid ikke blir hensyntatt av staten.
  
  

Om Bivdu sitt innspill til ekspertorganet for urfolks rettigheter, fra intervju i Ságat 18. mars 2024: «– Vi fikk lagt frem en del tiltak vi mener som bør tas opp straks. Blant annet gjelder dette at norske myndigheter må̊ gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med samiske organisasjoner, som Bivdu, samt legge til rette for at organisasjonene har et grunnlag for å gjennomføre reelle konsultasjoner, forteller leder i Bivdu, Inge Arne Eriksen.» (Ságat: Ba om strakstiltak i møte med FN-utsendinger).

Om møtet i 2024.
12.mars 2024 – Bivdu

Ekspertorganet sin rapport etter besøket i Norge
Den 19. mars i år presenterte EMRIP en omfattende rapport om hvordan Norge overholder samenes rettigheter i saker som gjelder arealinngrep i samiske områder. Fra Samerådets presentasjon av rapporten: «– FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter påviser flere mangler i norsk lovgivning og foreslår en rekke tiltak for å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal rett i saker som gjelder arealinngrep i samiske områder. Anbefalingene er betydelig i antall og omfang, og innholdet i rapporten viser at ekspertene har satt seg grundig inn i forholdene for samene i Norge, sier Eirik Larsen, leder av Samerådets menneskerettighetsavdeling.»

Fra FNs regionale informasjonskontor: «Et hovedpunkt i rapporten er at samiske rettighetshavere må få en reell innflytelse i beslutningsprosesser som påvirker deres landområder og levekår. For å oppnå dette anbefaler FN-organet at Norge innfører kravet om fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC) i norsk lovverk – blant annet i energiloven, mineralloven og plan- og bygningsloven.»
FN: Norge bryter urfolksrettigheter – samer må få si nei til utbygging

Utdrag fra rapporten
Vi presenterer noen av rapportens vurderinger og anbefalinger, med utgangspunkt i Bivdu sine målsettinger og arbeid med fiskerisaker i sjøsamiske områder. (Oversatt med Google translate, med noen språklige justeringer.)

33. Ekspertmekanismen peker på at det er viktig at Norge stiller med nødvendige ressurser for å støtte samene i utøvelsen av sine rettigheter, herunder retten til å bestemme sine egne prioriteringer. Midlene bør bevilges til samiske beslutningsinstitusjoner, kapasitetsbyggings-initiativer, sosiale tjenester, miljø-initiativer, bærekraftige og rettferdige økonomiske utviklingsprosjekter, og sosiale og kulturelle initiativer ledet av det samiske folket og inkludert alle deres mangfoldige samfunn, for eksempel sjøsamiske samfunn. (…)

39 Ekspertmekanismen er enig med spesialrapportøren for urfolks rettigheter om at sikring av rettigheter over land og naturressurser er grunnleggende for samenes selvbestemmelse og er en forutsetning for at samene skal kunne eksistere som et eget folk. Land gir ikke bare det fysiske rommet for kulturelle praksiser som reindrift, fiske, jakt, høsting og jordbruk, men fungerer også som grunnlaget for sosial samhørighet, tradisjonell styringsstruktur og åndelig tilknytning til miljøet. Staten må derfor sikre full beskyttelse av samenes rettigheter, til deres land, territorier og ressurser gjennom lovgarantier og administrative tiltak.
…

Hele rapporten (på engelsk)
Flere utdrag fra rapporten (på norsk, oversatt med Google translate):

Hva videre?
Vi siterer igjen fra Samerådets informasjon om saken: «– At ekspertmekanismen er så klar på at det er behov for lovendringer, gir oss forventinger til statens oppfølgning av anbefalingene. Det er også betryggende at ekspertmekanismen signaliserer at de kommer til å følge opp saken videre. De peker også på at anerkjennelse av landrettigheter og retten til fiske kan bli del av en videre oppfølgning. Vi vet også at rapporten kommer til å bli tema under ekspertmekanismens årlige sesjon i Genève i juli, avslutter Eirik Larsen.»

Norske myndigheter har allerede uttrykt skepsis til sentrale forslag fra FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter. På møtet i Genève i juli skal også representant for den norske staten, Sametinget og ekspertgruppen vil være til stede for å drøfte veien videre, ifølge NRK.

Vi har merket oss at en grundigere analyse av anerkjennelse av fiskerettigheter for sjøsamer vil kunne gjennomføres som oppfølging, ifølge rapportens pkt. 91.

Noen mediaoppslag

Ságat:
Knusende FN-rapport: Norge må sikre samisk samtykke før naturinngrep
NRK Sápmi:
FN foreslår «vetorett» til samene – gir reineier håp
NRK:
SV tar opp FN-rapport på Stortinget – forventer at regjeringen setter i gang arbeidet raskt

«Når ledende politikere i Finnmark fortier at dette er fiskerienes fylke, har noe skjedd.» skriver John Gustavsen i Kronikk i Altaposten.

Les mer på Altaposten: Finale for fiskeri-Finnmark? – altaposten.no

Bivdu og flere andre har fått informasjon om at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har vedtatt nye juridiske grenser mellom elv og sjø for 10 anadrome vassdrag i Alta kommune. Utdrag fra Statsforvalterens informasjon:

Bakgrunn
Formålet med fastsetting av grensen mellom elv og sjø er å sikre oversiktlige bruksforhold, og å gjøre det enklere å håndheve regler om fiske. Bestemmelsen gjelder ikke vurdering av eiendomsgrenser mellom private rettighetshavere etter vassdragsloven, de har bare betydning i
forhold til offentligrettslige regler som gjelder fisketider og tillate redskaper. Når et område blir definert som elv, kommer bestemmelser om årsfredning, redskapsbruk og lignende inn.

Skillet mellom elv og sjø er viktige for bruken av området. I området som er definert som elv gjelder bestemmelser fisketider, redskapsbruk og lignende. I elva trenger man fiskekort for å fiske, noe man ikke trenger i sjøen. Fastsettelsen av denne grensa er viktig for forvaltningen av vassdragene, slik at man kan regulere fisket i hele vassdraget etter tilstanden på bestandene. Grensene skal avmerkes med tydelige merker, utgiftene dekkes av statskassen, jf. lakseloven § 15.

Denne fastsettelsen av grense mellom elv og sjø er også en fastsettelse av hvor langt grunneiers eksklusive rett til fiske går. Grensen har betydning for skillet mellom eierområdet og allemannsområdet. Område definert som sjø er allemannsområdet, og der er sportsfiske fritt for alle.
(…)

Samlet vurdering av grensesetting elv-sjø etter naturmangfoldloven (nml)
Prinsippene i §§ 8- 12 i naturmangfoldloven (nml.) skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml. § 7. Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i denne saken. Det er utført befaringer og brukt flyfoto over aktuelle områder, jf. nml. § 8. Konsekvensene av foreslått tiltak regnes ikke for å gi negative påvirkninger på naturmangfoldet, heller positive påvirkninger ved at fisket blir regulert. Dette vurdert ut fra kunnskap om artenes forekomst eller utnyttelse av disse, i henhold til føre-var-prinsippet nml. § 9. Tiltaket er heller ikke regnet til å belaste økosystemet for skade, jf. nml. § 10.

Hele brevet fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, med informasjon om hver av de 10 elvene i Alta kommune: