Kategorier
Diverse saker

Nye juridiske grenser mellom elv og sjø i Alta kommune

Bivdu og flere andre har fått informasjon om at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har vedtatt nye juridiske grenser mellom elv og sjø for 10 anadrome vassdrag i Alta kommune. Utdrag fra Statsforvalterens informasjon:

Bakgrunn
Formålet med fastsetting av grensen mellom elv og sjø er å sikre oversiktlige bruksforhold, og å gjøre det enklere å håndheve regler om fiske. Bestemmelsen gjelder ikke vurdering av eiendomsgrenser mellom private rettighetshavere etter vassdragsloven, de har bare betydning i
forhold til offentligrettslige regler som gjelder fisketider og tillate redskaper. Når et område blir definert som elv, kommer bestemmelser om årsfredning, redskapsbruk og lignende inn.

Skillet mellom elv og sjø er viktige for bruken av området. I området som er definert som elv gjelder bestemmelser fisketider, redskapsbruk og lignende. I elva trenger man fiskekort for å fiske, noe man ikke trenger i sjøen. Fastsettelsen av denne grensa er viktig for forvaltningen av vassdragene, slik at man kan regulere fisket i hele vassdraget etter tilstanden på bestandene. Grensene skal avmerkes med tydelige merker, utgiftene dekkes av statskassen, jf. lakseloven § 15.

Denne fastsettelsen av grense mellom elv og sjø er også en fastsettelse av hvor langt grunneiers eksklusive rett til fiske går. Grensen har betydning for skillet mellom eierområdet og allemannsområdet. Område definert som sjø er allemannsområdet, og der er sportsfiske fritt for alle.
(…)

Samlet vurdering av grensesetting elv-sjø etter naturmangfoldloven (nml)
Prinsippene i §§ 8- 12 i naturmangfoldloven (nml.) skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml. § 7. Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i denne saken. Det er utført befaringer og brukt flyfoto over aktuelle områder, jf. nml. § 8. Konsekvensene av foreslått tiltak regnes ikke for å gi negative påvirkninger på naturmangfoldet, heller positive påvirkninger ved at fisket blir regulert. Dette vurdert ut fra kunnskap om artenes forekomst eller utnyttelse av disse, i henhold til føre-var-prinsippet nml. § 9. Tiltaket er heller ikke regnet til å belaste økosystemet for skade, jf. nml. § 10.

Hele brevet fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, med informasjon om hver av de 10 elvene i Alta kommune:

Kategorier
Kvoter

Kystfiskekvoten må økes

20.03.2023. Bivdu henstiller myndighetene til straks å øke eksisterende båtkvotene med 8 tonn i fiske på Kystfiskekvoten i åpen gruppe torsk i 2023.

Med erfaringer fra 2022 der 60 % av Kystfiskekvoten ikke ble fisket på grunn av bl.a. for lave båtkvoter, vil Bivdu – allerede nå – oppfordre Fiskeridirektøren til å øke båtkvoten i fiske på Kystfiskekvoten. For at fiskerne skal få fisket opp sin tildelte kystfiskekvote i årets vårfiske
foreslår Bivdu at Fiskeridirektoratet straks øker båtkvoter med 8 tonn.

Les mer

Kategorier
Stillehavs-/pukkellaks

Bivdu ber statsråd Espen Barth Eide om å trekke tilbake høringsforslaget om sjøfiske etter stillehavslaks / pukkellaks i 2023

Bivdus foreløpige innspill til Miljødirektoratets høringsforslag til forbud mot sjølaksefiske i hele Finnmark, sammenkoblet med fiske etter pukkellaks som er en introdusert og fremmed art i sjø for sesongen 2023.

Viser til Klima- og miljødepartementets (KLD) nyhetsoppslag av 17.03.2023 og departementets oppdragsbrev til Miljødirektoratet (MD) av 09.03.2023 (merket U.Off.) samt Miljødirektoratets høringsforslag om ny forskrift for fiske etter pukkellaks i sjøen i Finnmark i 2023 og endringer i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen av 17.03.2023 med høringsfrist 11.04.2023.  

Bivdu ble fredag den 17. mars kontaktet av pressen og ble orientert om saken.

Bivdu, er en fiskeriorganisasjon som har som mål å ivareta fiskernes rett (rettighetshavere) til fiske i bl.a. sjøsamiske områder. Dette gjelder også sjøfiske etter anadrom laksefisk der. Ut fra sitt mandat har Bivdu også rett til konsultasjon med statlig forvaltning i saker som vil eller kan påvirke deres fiske som rettighetshavernes etter Sameloven § 4.1.

Våre medlemmer (rettighetshavere) som fisker laks i sjø må få videreføre sitt kultur- og næringsbaserte sjølaksefiske, der rettighetshaverne i sitt fiske etter laks har kultur- og sedvane forrang i fiske etter laks framfor turister og sportsfiskere.

Bivdu har fattet følgende foreløpige vedtak i denne høringssaken:

  1. Det tillates fiske etter pukkellaks i perioden 20. juni og 5. august mens stillehavslaks /pukkellaksen befinner seg i fjordsystemene og langs kysten.
  2. Fisket etter stillehavslaks /pukkellaks kan drives med kilenot, landnot, krokgarn, drivgarn og andre redskaper som er hensiktsmessig. Maskestørrelsen bør helst være så liten som mulig i not redskapene, slik at fisk – som skal settes ut i sjøen igjen – ikke blir fast i noten før den slippes fri.
  3. Bifangst av annen anadrom laksefiske slippes ut i sjø.
  4. KLD må sørge for at Miljødirektoratet med øyeblikkelig virkning trekke tilbake høringen utsendt den 17.03.2023. Og forslaget om forbudet mot sjølaksefiske i hele Finnmark må fjernes da det ikke er faglig grunnlag eller hjemmel for å innføre et slikt forbud mot sjølaksefiske i Finnmark. Forslaget har heller ikke noen grunnlag i vedtak i Stortinget eller i Hurdalsplattformen, og kan derfor oppfattes som et direkte skalkeskjul fra forvaltningens side i å gjennomføre et forbud mot fiske etter laks i Finnmark samtidig som en legger til rette for å fjerne en introdusert art som stillehavslaksen /pukkellaksen er. Fremgangsmåten om å fjerne sjølaksefiske i Finnmark og i sjøsamiske områder – slik det fremkommer i høringsnotatet – vekker dessverre minner om en tid og en fremgangsmåte Bivdu trodde var forbi.
  5. KLD bør ta kontakt med de som har konsultasjonsrett i fiske av laks i sjø, og sammen med disse utarbeider et nytt oppdragsbrev som skal ligger til grunn for Miljødirektoratets høring.
  6. Det nye høringsdokumentet sendes ut til høring med tre ukes hørings frist, hvor man også fjerner forslaget om forbud mot ordinært sjølaksefiske – med mindre Stortinget gjør et hastevedtak om å forby ordinært sjølaksefiske i hele Finnmark.

Bakgrunn for vedtaket:

  • Bivdu har ikke blitt kontaktet eller blitt gjort kjent med at KLD og forvaltningen forslag til høring før det ble sendt ut på offentlig høring.
  • Bivdu som organisasjon for sjølaksefiskerne (rettighetshaverne) har heller ikke blitt rådspurt om sine erfaringer ved fangst av stillehavslaks / russelaks / pukkellaks slik Naturmangfoldloven tilsier.
  • Bivdu anser at de momentene som KLD har fastsatt i sitt oppdragsbrev til Miljødirektoratet av 09.03.2023 – og som er selve grunnlaget for direktoratets høring – ikke muliggjør noe sjøfiske etter pukkellaks i 2023, og derfor på ingen måte oppfyller Stortingets tanke og hensikt med anmodningsvedtaket nr. 118, der Stortinget ber regjeringen om å « … intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø sommeren 2023».  

Bivdu ber om konsultasjon med Klima- og miljødepartementet i den videre oppfølgingen av saken.

Mvh. Inge Arne Eriksen, leder i Bivdu


For spørsmål, ta kontakt med Inge Arne Eriksen, tel. 91 52 02 02.

Kategorier
Oppdrett

Blogginnlegg om oppdrett



Innlegg om oppdrett på Meronbloggen hos Mearrasiida, et sjøsamisk senter i Porsanger.


Trond-Einar Karlsen:

Januar 2014:
Den blå åkeren?! – Meronbloggen

November 2015:
Den blå åkeren del 2: Endret gyteatferd hos torsk – og større dødelighet hos yngel? – Meronbloggen

Juni 2016:
Den blå åkeren del 3: Gyteadferd torsk/skrei – Sørøya – Meronbloggen

August 2016:
Pellets-sei i Altafjorden – Meronbloggen

Alle innlegg om oppdrett på Meronbloggen (Også de ovennevnte)

Oppdrett – Meronbloggen

Kategorier
Stillehavs-/pukkellaks

UTTAK AV PUKKELLAKS I SJØEN SESONGEN 2023 ER TVINGENDE NØDVENDIG

Uten dette fisket utsetter vi villaksen for unødvendig risiko for skade.

Felles uttalelse fra Bivdu, Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Tanavassdragets Fiskeforvaltning

Vi er blitt gjort kjent med at våre myndigheter, representert ved Miljøminister Espen Barth Eide og Miljødirektoratet, ikke vil tillate et målrettet uttak av pukkellaks i kommende sesong. Dette mener vi er i strid med Stortingets budsjettvedtak fra november 2022 om at det skal fiskes stillehavslaks (pukkellaks) i sjøen i 2023, noe vi fiskere mener er fornuftig forvaltning. I sin iver etter å fjerne sjølaksefiskere som rettighetsgruppe i laksefisket, skal de verken få anledning til å fiske laks eller pukkellaks i kommende sesong. De er også utelukket fra å bidra med sin lokale og tradisjonelle kunnskap til de utredninger som lages i forbindelse med kommende års uttak av pukkellaks.

Tilbakeblikk på historien om pukkellaks
Fra vår side som fiskere, hersker det liten tvil om at hovedårsaken til den eksplosive veksten i bestanden av pukkellaks kommer som et resultat av en forvaltningsskandale som myndighetene selv har skap og som de har ansvaret for. Dermed stilles det et særlig krav til at de og tar et ansvar for å rydde opp.

Ser vi utviklinga av pukkellaksbestanden fra 70-tallet og utover, har det aldri vært noe stort og truende problem for villaksen.

Det som vi mener påvirker bestandsutviklinga for pukkellaksen, er at myndighetene mener at garnfiske i sjø og elv driver et overfiske på atlanterhavslaks. Ingen andre årsaker enn overfiske blir undersøkt og konsekvensene blir at garnfiskere i både elv og sjø blir pålagt
drastisk reduksjon av antall fiskere, gjentatte begrensninger i redskapsbruk og nedsatt fisketid med ca 80 %.

Den umiddelbare konsekvensen er at reduksjonen i antallet garnfiskere i sjø og elv medfører at man fjernet de aller fleste barrierer som pukkellaksen møtte på sin vei inn til elvene for å gyte. I praksis la man ut en rød løper for en fiskeart som er uønsket og som nå skal bekjempes med alle midler.

Stortingets behandling høsten 2022
I budsjettavtalen som er inngått mellom AP, SV og SP for 2023, heter det at «Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot pukkellaks, herunder å tillate fangst av pukkellaks i sjø for sommeren 2023.»

Til tross for dette klare vedtak fra Stortinget om å tillate fiske i sjøen etter pukkellaks i år, ser det ikke ut til at KLD-statsråden og MDIR vil vike en tomme for å tillate fiske etter pukkellaks i 2023.

De forholder seg heller til at vi skal gi pukkellaksen fritt leide opp i våre elver og gyte fritt med de konsekvenser det vil ha for villaksen til å gyte uten forstyrrelse fra pukkellaks. I stedet prøver man med tvilsom faglig begrunnelse å «tåkelegge» saken, slik at det ikke blir mulig å gjennomføre et effektivt uttak av pukkellaks i sjøen i 2023.

Det ser for oss ut som myndighetene anser det som mindre risikabelt å la pukkellaksen få gyte og fortrenge villaksen fra sine gyteområder i elvene fremfor å ha et forsvarlig og målrettet uttak av pukkellaks i sjøen med modifiserte redskaper som sørger for at villaksen ikke blir utsatt for mulige skader.

Det må her også nevnes at myndighetene selv i flere tiår har fanget villaks i kilenøter sammen med fiskere hvor formålet har vært å merke laks til bruk i forskningsøyemed. Vi hørte lite til at man her ikke så det som uforsvarlig å gjennomføre merking av laks som ble satt ut igjen fra kilenøter.

Erfaringer fra invasjonen i 2021 og tiltak for 2023
Fra forrige invasjon i 2021, husker vi godt skandalen som ble et faktum ved at daværende Miljøminister Sveinung Rotevatn ikke hadde forstått at han som øverste ansvarlig for forvaltninga av Tanavassdraget på norsk side, hadde forpliktelser om å iverksette tiltak for å stoppe invasjonen av pukkellaks.

Denne forpliktelsen er nedfelt i artikkel 15 og 16 i Tanaavtalen. Denne gir rammene for forvaltninga av Tanavassdraget sammen med finske myndigheter. Etterspillet fra forvaltningsskandalen i 2021 har medført at KLD og MDIR nå prøver å komme på offensiven til å møte den forventede invasjonen av pukkellaks kommende sesong.

Dessverre registrerer vi her at man ikke har tatt hensyn til hva både garnfiskere i elv og sjø har foreslått. Her er det kun et ensidig fokus på å ta ut pukkellaks ved hjelp av feller i elvene og ingenting skal gjøres i sjøen.

Det blir fra faglig hold advart sterkt mot den risiko villaksen utsettes for dersom den blir stående nedstrøms ei felle 3 mil oppe i Tanaelva og ei mindre felle i Masjokelva. Erfaringene fra tidligere år viser at hovedoppgangen av pukkellaks kommer midt på sommeren, og da på tidspunkt hvor temperaturen i elva normalt ligger på sitt høyeste. Selv den laveste temperaturen i elva i juli måned er så høy at den ligger over den grensa man anser for å være kritisk i forhold til at laksen krever en særdeles ømfintlig behandling under slike forhold.

Lokal medvirkning til kommende sesong
TF har fulgt forberedelsene til årets sesong siden før jul 2021 og har hele veien deltatt aktivt og levert konstruktive og ansvarlige innspill til MDIR for å stå best mulig rustet til kommende pukkellaksinvasjon.

Det må og bemerkes at ved forrige invasjon av pukkellaks i 2021, rapporterte sjølaksefiskere inn 70,7 tonn pukkellaks i fangstene sine. Dette anser vi for å være et betydelig kvantum når vi og tar i betraktning at det ikke var laksefiske i kommunene Tana, Berlevåg, Gamvik og store deler av Lebesby og i Nordkapp kommune.

For oss betyr hver pukkellaks som tas opp i sjø før den når elva mye, da en med dette vil være med på å senke risiko for uheldige og uønskede hendelser for villaksen som kan bli stående nedstrøms fiskefellene fordi store stimer av pukkellaks sperrer for oppgangen. For blant annet å utvikle en bedre tilpasset redskap til å ta ut pukkellaks i sjøen, har Bivdu er prosjekt med Møreforskning hvor en samarbeider for å finne gode og bedre løsninger enn de vi har i dag. Samtidig har Bivdu gjentatte ganger signalisert til KLD og MDIR at de ønsker å
delta i et aktivt fiske etter pukkellaks i 2023.

Dessverre har Bivdu, ei heller andre representanter for de andre
sjølaksefiskerorganisasjonene til dags dato ikke hørt noe fra verken KLD eller MDIR med om å bidra eller delta med kompetanse i forarbeidet og planlegging av fangst av stillehavslaks/pukkellaks i sjø i 2023.

Miljødirektoratet ser ikke ut til å ønske noen innblanding fra lokal forvaltning
Ved flere anledninger – også i møter med KLD og MDIR i løpet av året 2022, etterlyste leder i TF hvilke kontakter som leder for MDIR sin kompetansegruppe hadde gjort for å involvere sjølaksefiskere og deres organisasjoner i fiske etter pukkellaks. Svaret vi fikk har hver gang vært unnvikende eller negativt.

Det dukket derfor overraskende opp et svar fra Sturla Brørs i MDIR like foran pukkellaksseminaret i Tana den 17. januar i år om at MDIR hadde funnet det nødvendig å overprøve TF sitt forslag om å ta ut pukkellaks i sjøen med et eget forskningsprosjekt utført av VRL. Denne temarapporten ble presentert av Torbjørn Forseth på seminaret om pukkellaks. Dette skjer uten at han som faglig ansvarlig har funnet det nødvendig å kontakte representanter for sjølaksefiskere og deres organisasjoner for å ta med innspill her. Konklusjonen i rapporten er jo at MDIR som bestille rapporten, kan kvittere ut fiskefeller som den eneste fornuftige metoden å ta ut pukkellaks i kommende fiskesesong.

Uten dialog med sjølaksefiskere som har opptil 70 års erfaring med kilenotfiske, konkluderer rapporten med at villaksen utsettes for alt for stor risiko dersom en skal fiske pukkellaks med kilenot.

Dette er en rapport som hverken sjølaksefiskere eller TF fikk anledning til å uttale seg om før den ble lagt frem på pukkellaksseminaret i Tana, slik at en kunne få komme med innspill fra den kunnskap fiskerne selv har på redskap og fiskerikompetanse.

Dette er med respekt å melde toppen av arroganse fra ansvarlig hold i både KLD og MDIR. En kan ikke tolke dette annerledes enn at sjølaksefiskere ikke har kunnskap som kan nyttes i fangst av pukkellaks til tross for fiskere med 70 års erfaring.

Derimot lager MDIR og VRL på egen hånd en «skredderskydd» rapport – uten erfaringsbasert kunnskap om sjølaksefisket – som bekrefter egne teorier om at det ikke er mulig å fiske pukkellaks i sjøen uten å utsette vår stedegen laks for ned fisking.

Ja, vi er rystet over at KLD og MDIR verken tar hensyn til Stortingsvedtak eller den kompetansen og erfaringene sjølaksefiskere innehar i sin bekjempelse av en fremmed art som pukkellaksen er i norske farvann.


Dato: 24.02.2023

Benn Larsen, konst.dir. i Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF)

Inge Arne Eriksen, leder av Bivdu

Frank Emil Trastig, leder av Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag

Lena Olsen, leder av Finnmark Sjølaksefiskeforening


Kategorier
Kongekrabbe

Innspill til regulering av kongekrabbe 2023

Bivdus innspill til Fiskeridirektoratet 17.11.2022

Bivdu vil innledningsvis peke på noen forvaltningsmessige og praktiske tiltak som bør løses og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2023, og da gjerne i form av en melding til Stortinget. Noen av utfordringene er:

  1. Det gjøres en definisjon av hva som ligger i begrepet «plaget av kongekrabbe i sitt fiske»
  2. Hvor mye plaget skal en være for å ha rett til fiske av kongekrabbe.
  3. Kan krabbeplagen graderes inn i grupper: lite, middels eller mye.
  4. Kan båtkvotene tildeles alt ettersom en er lite, middels eller mye plaget med kongekrabbe i sitt vanlige fiske?

Bivdu vil også at forvaltningen skal belyse og komme med forslag til hvordan en skal løse utfordringer som oppstår når store deler av krabbeflåten samles på et lite område for å fiske og lever sine fangster på et lokalt fiskemottak som i utgangspunktet kun er rigget for mottak av fisk fra den lokale fiskeflåten. Dette skaper utfordringer på ulike områder, som i: selve fisket på sjøen, ved levering av fangst, ved oppgjør for fangst og ikke minst alle andre samfunnsmessige virkninger.

Utgangspunktet for disse er at «de fiskerne som er plaget og har begrensninger i sitt vanlige fiske av marine arter» har en rett til fangst av kongekrabbe.

Til forarbeidet og i behandling av denne saken har Bivdu fattet følgende vedtak:

Bivdu – vedtak: Bivdu krever konsultasjon[1] med Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet før vedtak fattes i saken som omhandler regulering av kongekrabbe i 2023.
——

Hele innspillet med alle vedtak:




Kategorier
Reguleringsmøter

Reguleringsmøte 2022

Bivdu ved leder Inge Arne Eriksen deltok på Fiskeridirektoratets årlige reguleringsmøte i Bergen i begynnelsen av november 2022.

Saksliste og dokumenter

Bivdu fremmet følgende forslag til fiske i 2023 i de ulike sakene:

Sak. 1/2022   Nordøstarktisk torsk

Pkt. 3.2.5 Innblanding av torsk i loddefisket

Bivdus forslag: Bivdu foreslår at det foreslåtte kvantumet på 100 tonn torsk skal belastes stor kyst som er den flåtegruppen som benytter seg av det avsatte kvantumet, og ikke tas fra toppen av norsk TAC.

Pkt. Kystfiskeordningen pkt. 5.6 Regulering av Kystfiskeordningen

  • Restkvoten av kystfiskekvoten i 2022 overføres i sin helhet til 2023.  
  • Båtkvoten i 2023 settes til 12 tonn.

Begrunnelse: Etter to trøblete torskesesonger med Corona, dårlig vær og fisk som til tider har vært vanskelig å finne tak i, så er det i år som i fjor et betydelig ubrukt kvantum igjen på kystfiskeordningen. Alle fiskerne er vante med at det oppstår slike svinger fra år til år, og da må en tilpasse seg disse forholdene.

Bivdu ser det som viktig at en må sikre en jevnest mulig inntekt over tid, slik at ingen faller fra eller velger å ikke satse som rekrutt i næringa. I mange sjøsamiske områder er fiske i åpen gruppe og da spesielt kystfiskekvoten, selve bærebjelken for de miste fartøyene.

For å sikre både kultur og arbeidsplasser er det derfor avgjørende at restkvantumet på kystkvoteordningen i 2022 blir overført til 2023 i sin helhet.

Bakgrunnen til at Bivdu foreslår en båtkvote på 12 tonn er ut fra årets og fjorårets erfaringer med at Fiskeridirektøren årlig foreslår for lave kvoter. Hvis en i 2021 hadde fulgt kvoteforslaget til direktøren for fiske i 2022 – som var på 6 tonn – ville en i dag stått med en restkvote på ca 2/3 av kvoten i år. Dette ville ha vært en total skivebom fra direktoratets side og et stort inntektstap for de berørte fiskere. Heldigvis fikk Bivdu og Sametinget økt kvoten med 4,5 tonn utover året.

Dette må ikke gjenta seg i fiske på kystfiskekvoten i 2023, og derfor foreslår Bivdu at båtkvoten på kystfiskekvoten blir satt til 12 tonn, med mulighet for å øke denne hvis forholdene gjør det mulig.

I tilfelle noen skulle frykte et overfiske av kystfiskekvoten i 2023 som følge av at kvoten settes til 12 tonn så har forvaltningen mulighet å trekke dette (10 %) fra i kvoten i 2024. 

I tillegg til dette så støtter Bivdu i hovedsak Sametingets begrunnelse i saken.

Sak. 2/2022   Regulering av fisket etter hyse nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag: Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRTeller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Sak. 3/2022   Regulering av fisket etter sei nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag:

  • Garantert kvote i åpen gruppe settes til 10 tonn.
  • Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRT eller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere reguleringstiltakene legger til grunn bruk av båtens lengste lengde og ikke hjemmelslengde.

Kvotefordeling og ordninger skal ivareta mulighet for inngang og opprettholdelse av fiske for ungdom, samt personer som har fiske eller fangst som binæring (blad A).

Sak. 6/2022   Regulering av fisket etter uer i 2023, b) Vanlig uer

Bivdus forslag: Det må tillates 40 % bifangst (på ukesbasis) av uer i fiske med konvensjonelle redskaper fra 1. august og ut året. for fartøy med største lengde u/21 meter.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere vårt ovenfornevnte innspill da dette er viktig for næringen.

Sak. 7/2022   Regulering av fisket etter rognkjeks i 2023.

Bivdus forslag: Fisket etter rognkjeks i Finnmark øst for 26°Ø stoppes 10. september 2023.

Begrunnelse: Fiskere i Øst-Finnmark som nå på grunn av krabbeplagen ikke kan fiske rognkjekse før stoppdatoen 5. juli som tidligere, må få flyttet stoppdatoen til 10. september. Bivdu vil på det sterkeste oppfordre fiskeridirektøren til å flytte fiskestopp i rognkjeksfiske fra 5. juli til 10. september. Dette er også et forslag som Havforskningen har vurdert, og ikke har noen store innvendinger mot.

Et fiske etter rognkjeks i 2023 vil ha stor betydning for å opprettholde inntekten og nyrekrutteringer i fiskeriene i Øst-Finnmark nå når kvotene i torskefiske blir redusert med ca. 20 %.

Sak. 13/2022 Regulering av fisket etter reker i 2023, c) Nord for 62°N

Bivdus forslag:

  • Fiskeridirektoratet og forvaltningen må legge til rette for å utvikle et teinefiske etter reker for de minste fartøyene (under 13 meter) i Porsanger- og Tanafjorden.
  • Alt trålfiske og alle undersøkelser for gjenåpning av trålfiske etter reker på Porsanger- og Tanafjorden innstilles.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Sametingets begrunnelse og forslag.

Sak. 16/2022 Regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2023

Bivdus forslag:

  • Det avsettes en egen kystfiskekvote på 2 000 tonn sild til de fartøyene som i dag fisker på kystfiskekvoten for torsk, slik at båtkvoten til disse fartøyene i åpen gruppe økes og med dette er med på å sikre inntekt og trygger bosetting, økonomi og rekruttering i sjøsamiske områder. 
  • Kvoteandel for NVG-sild i åpen gruppe nord for 62° N. settes til 6,12 % av norsk TAC.
  • Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord for 62° N og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn. 

Begrunnelse: Bivdu støtter her i hovedsak Sametingets begrunnelse.

Sak. 17/2022 Regulering av fisket etter makrell i 2023

Bivdus forslag:

  • Kysttorskvernet opprettholdes ved at dispensasjonsmuligheten for fiske av sild med fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR ikke tillates fiske innenfor gjeldende fjordlinjer.
  • Kvotehandel nord for 62° N. settes til 6,12 % til åpen gruppe av norsk totalkvote.
  • Maksimalkvoten for fartøy i åpen gruppe settes til minimum 25 tonn.
  • Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn. 

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 22/2023 Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2023

Bivdus forslag:

  • Bivdu arbeider for en bærekraftig forvaltning av lodde, og mener at lodden ut fra sin stilling i å være en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet skal være fredet for fiske.
  • Som et første skritt i å bygge opp loddebestanden må gytebestandsmålet økes fra dagens 200 000 tonn til 400 000, før det blir åpnet for loddefiske. Dette vil bl.a. føre til at loddebestanden vokser seg stor og – på sikt – kan innta sin naturlige posisjon som byttedyr i økosystemet i Barentshavet, på kysten og i fjordene i Finnmark.  
  • Ved fiske av lodde i Barentshavet må lodden gå til konsum, og ikke til mel og olje.
  • Det må ikke fiskes etter lodde innen 4. n.mil. for båter over 15 meter eller 30 BRT
  • Det må heller aldri komme på tale å gi dispensasjon til loddefiske for fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR innenfor gjeldende fjordlinjer. 

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 26/2022 Regulering av fisket etter raudåte

Bivdus forslag: Bivdu gjør krav om at all kystnær raudåtetråling innenfor 12 n.mil. må opphøre.

Begrunnelse: Raudåte har en særdeles viktig funksjon i det marine økosystemet i nord. Særlig viktig er raudåte i oppvekst av yngel for mange arter. I kystnær tråling etter raudåte fanges det store mengder (ca. 50 % av fangsten) med annen biomasse. Annen biomasse består av det en kaller for «en grå biomasse» som består av fiskeegg, fiskelarver og yngel fra ulike fiskearter. Dette er svært skadelig for alt liv i havet. 

Sak. 28/2022 Lærling kvoteordningen

Bivdus forslag: Bivdu støtter ordningen med å ha lærlingekvoter i fiskeriene, og ser positivt på at denne ordningen kan føre frem til å oppnå fagbrev innenfor fiske og fangst.

Begrunnelse: Bivdu ser det som avgjørende at fiskerinæringen har en praktisk tilnærming til fiskerifaget og at en gjennom ulike skolemuligheter kan styrke rekruttering til fiskeriene. 

Kategorier
Kvoter

Utvidelse av kystfiskekvoten

Bivdu har bedt om en snarlig utredning om utvidelse av geografisk område og størrelse på kystfiskekvoten.

07.11.2022: Brev er sendt til Fiskeridepartementet, Sametinget og Fjordfiskenemnda, med anmodning om å ta et aktivt initiativ for å

  • Igangsette en utredning som har som mål å synliggjøre det området som samer i dag og tidligere har bebodd, for gjennom dette å kunne revitalisere og gjenoppbygge samisk kultur, næring og bosetting i sjøsamiske områder.
  • Området som en vil komme frem til i denne utredningen skal også legges til grunn for at områdebeskrivelsen i deltakerloven § 21, sjette ledd blir i tråd med denne utvidelsen.
  • Ved en eventuell utvidelse av området for bruk av kystfiskekvoten vil det fra Bivdus side være et absolutt krav om at kystfiskekvoten økes i takt med de båtene som kommer inn i fiske på kystfiskekvoten.

Hele brevet kan leses her:

Kategorier
Oppdrett

Oppdrett Henrikholmen, Lebesby kommune

Krav om konsultasjon

Bivdu sendte den 7.10.2022 brev til Lebesby kommune med krav om konsultasjon vs. søknad om ny lokalitet for matfiskproduksjon (laks, ørret, regnbueørret) ved Henrikholmen VF_F2 i Lebesby kommune med maksimalt tillatt biomasse på 7200 tonn.

Som grunnlag for konsultasjonen ønsker Bivdu følgende:

o Saken stoppes inntil Bivdu er konsultert i denne saken. Konsultasjonsprosessen avsluttes når begge parter er enig om dette.

o Innsyn i kommunens tidligere gjennomførte konsekvensutredninger ved
etablering av oppdrett i Lebesby kommune, og her spesielt vurdering av
sjøsamiske rettigheter og arealbruk i h.h.t. gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner.

o Hvordan beskriver og ivaretar Lebesby kommune sine fiskeres lovfestede rett (og da menes ikke de fiskerne som kun har adgangsrett til fiske) av marine og anadrome arter?

o Hva har tidligere vært kjent om lokalbefolkningens fiske- og bruksområder?

o Eksisterer det kart og nedtegnelser over fiskeområder, fiskevandringsruter og gytefelt?

Se hele dokumentet:

Kategorier
Adgang til fiske

Fiskere på blad A må få fortsette etter fylte 75 år


Bivdu ønsker at mantallsforskriften forandres slik at fiskere på blad A kan fortsette sitt yrkesaktive liv etter fylte 75 år og dermed ha et fullverdig liv på sine eldre dager.

Særlig gjelder dette i de sjøsamiske områdene der det materielle kulturgrunnlaget står sterkt og spiller en avgjørende rolle for folks trivsel, verdighet og anseelse. Det kan også nevnes at de eldre i den sjøsamiske kulturen har en spesiell viktig funksjon i kunnskapsoverføring mellom generasjonene og opplæring av yngre fiskere.

Les mer om dette her: