Kategorier
Sjølaksefiske

«Hallo Stortinget, Sametinget og fylkestingene»

Pressemelding 7. mars 2025

Sjølaksefiskerne kaller!

Nå trenger sjølaksefiskerne hjelp fra Stortinget, Sametinget og fylkestingene for å berge siste rest sjøsamisk kultur og næring!!!

Saken gjelder Miljødirektoratets forslag i sjølaksefiske i 2025 i Finnmark og Nord-Troms.

Sjølaksefiskeforeningen i Finnmark (Bivdu, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag) har for første gang samlet seg og forent sine krefter i konsultasjoner og har fremmet et felles innspill til Miljødirektoratets (MD) reguleringsforslag om å innføre et totalforbud mot sjølaksefisket i 2025. Dette form for regulering vil rasere sjølaksefiske som bærer av kultur og næring og føre direkte til at en nå slår den siste «spikeren» i kista for sjølaksefiske, med den begrunnelse om å bevare atlantisk laks samt påskuddet om å bevare samisk kultur. MDs og statens fremlagte forslag til regulering av sjølaksefiske i 2025 er både tragisk og i tillegg et overgrep!

Sjølaksefiskeorganisasjonene i Finnmark har hatt konsultasjon med Miljødirektoratet (MD) før høringen ble sendt ut. I konsultasjonen fikk vi ikke treffe Vitenskapelig Råd for å diskutere de faglige rådene som de har gitt og som MD nå følger opp ved å gå inn for stenging av sjølaksefiske i 2025. Vi ble selvsagt ikke enige i MDs forslag, for vi kan ikke gå med på å bruke en reguleringsform som vil knuse og ødelegge hele den sjøsamisk kultur i Sápmi og den nordlige landsdelen, mens fritidsfiskere, turister og rikfolket kjøper sine kort og fortsette sitt laksefiske i elv som tidligere.

Imidlertid ble vi enige i konsultasjon med MD om 2-to ting: 1) Vi skulle få lagt ved vårt forslag i høringen (godt synlig) slik at de som ville kunne støtte vårt forslag (se høringsdokumentet s. 43 og 44)  og 2) Vi fortsetter konsultasjonene etter høringen er over.

Derfor er det nå særdeles viktig at alle (også privatpersoner) som ønsker å bevare sjølaksefiske som næring og kultur og dets evne til å skape bolyst i bygdene, avgir høringsinnspill.

Det er også verd å merke seg at staten og Miljødirektoratet vil stenge ned alt sjølaksefiske i Finnmark og Nord-Troms, samtidig som det tillates fiske i elvene (unntagen i Tanaelva). Dette for at rikfolket og turister skal kunne fiske og leke med laksen, mens fylkes egen fisker – som også er rettighetshaver til sjølaksefisket – blir «satt på land».

Sjølaksefiskerne i Sápmi står nå ovenfor sin hardeste – og mulig – siste kamp for sin rett til å fiske laks i sjø, og vi vil oppfordre alle politikere på Sametinget, fylkestingene og Stortinget om å engasjere seg å stå opp for sjølaksefiskerne og vår rettighetskamp, ved å gjøre vedtak som ivaretar våre – og våre etterkommeres – rettigheter, kultur, språk og bolyst som sammenhengende har vært drevet i 6 000 år.

Vi anser at denne saken kommer til å havne i Stortinget til slutt. Innføring av totalforbud er en reguleringsform som ikke er tråd med god forvaltning overfor rettighetshaverne som har lovfestede rettigheter til fiske, samt at dette er et skjellsettende overgrep på de som bor i Sápmi og deres kulturelle og næringsmessige fiske.

Vi vil oppfordre alle som kjenner til sjølaksefiske og dets kultur i nord, om å kjempe for sjølaksefiskernes lovfestede rettigheter, slik at ikke (også) disse fiskerettighetene blir overtatt av turister og rikfolk, for det er det som nå skjer i Norge.

Sjølaksefiskeorganisasjonene har et felles ønske om at alle politikerne på fylkestingene, Sametinget og Stortinget – samt så mange organisasjoner og enkeltpersoner som mulig – støtter opp om vårt fellesforslag til regulering av sjølaksefiske i 2025. Og ikke minst de prinsippene som her ligger til grunn for fremtidig forvaltning og regulering av bl.a. sjølaksefiske (se vedlegg).  

Send innspillene til Miljødirektoratet, Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim eller e-post: post@miljodir.no. innen 14. mars d.å.

Forslag til vedtak i fylkestingene, Sametingets og Stortinget

  • For å ivareta fiskerne – og sjøsamisk kultur og næring støtter undertegnede fullt ut sjølaksefiskeorganisasjonen i Finnmark (Bivdu, Finnmark Sjølaksefiskeforening og Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag) sitt forslag til reguleringer av sjølaksefiske i 2025.
  • Undertegnede støtter også fullt ut de grunnleggende prinsippene som sjølaksefiske-organisasjonene legger til grunn for dagens og fremtidige reguleringer.
  • Undertegnede støtter også forslaget om at ICES (Det internasjonale havforsknings råd) må gjennomgå metodikken, bestandsestimatene og rådgivningen som blir utarbeidet av Vitenskapelig Råd og ligger til grunn for forvaltningen av laks i Norge.

Mvh. Inge Arne Eriksen, for sjølaksefiskerne i Sápmi.


Lenke til høringsnotatet fra Miljødirektoratet: 
https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/aktuelt/nyheter/2025/januar/horingsnotat—forslag-om-endringer-i-forskrifter-om-fiske-etter-anadrome-laksefisk-i-sjo-og-i-vassdrag-2025.pdf

Kategorier
Innspill fra Bivdu

Verddedager i Porsanger

Bivdu var invitert til å holde innlegg på verddedagene på Sjøsamisk Tun i Smørfjord i Porsanger. Verdde er et samisk ord som kan oversettes til venn eller gjestevenn. Ordet brukes særlig om kontakt mellom fastboende og folk fra reindrifta. På årets arrangement ble det satt fokus på fjordfiske, vindkraftplaner i Porsanger og Nordkapp kommuner og samiske rettigheter.

Vi deler medias dekning av arrangementet.

Radio Nordkapp:
Sjølaksefisket er i ferd med å forsvinne (Inge Arne Eriksen)
Må snakke om primærnæringene (Johan Isak Eira)
Sei har forsvunnet fra Porsanger (Bernt Wilhelmsen)
Vi må bli tøffere (Finn Arne Bieski Selfors)

Ságat:
Et friskt pust fra Smørfjord

iFinnmark:
Porsanger, Hamerfest | Se hvem som var på Verdde-treff (ifinnmark.no)


Program for årets verddedager:

Kategorier
Innspill fra Bivdu Tørrfisk

Om søknad til UNESCO for godkjenning av tørrfisk-tradisjonene som immateriell kulturarv

Bivdu deltar i søknad til UNESCO for godkjenning av tørrfisk-tradisjonene som immateriell kulturarv.

Felles internasjonalt initiativ

Siktemålet er å få tørrfiskens levende kulturarv nominert som en Unesco immateriell kulturarv av betydning for menneskeheten.

Det er etablert en internasjonal samarbeidsgruppe som vil utforme en Unesco immateriell kulturarv søknad, der Bivdu nå har blitt et viktig medlem og premissleverandør.

Behov for beskyttelse av tradisjonene
Tradisjonell utetørking av fisk kan forsvinne. Det merker vi godt i Finnmark der tørrfisk-hjellene er i forfall mange steder. Kunnskap og mathåndverk kan forsvinne. Kunnskapsoverføring mellom generasjoner, inkludert håndboren kunnskap, er nøkkelen til å opprettholde kulinariske og kulturelle praksiser og sosiale verdier. Matlaging er i sin natur en kulturell fellesskapsaktivitet som går i arv og som styrker sosialt samhold, generasjonslæring og kapasitetsbygging, på grunn av den tørkede fiskens spesielle karakter og konsistens.

Den felles visjonen for søknaden er at en ICH-Immateriell Kulturarv godkjenning vil styrke de sosiale og kulturelle funksjoner knyttet til tradisjoner og ferdigheter rundt tilberedning av tørrfisk og bidra til

(i) revitalisering av urfolks næring og kultur
(ii) positiv samfunnsutvikling
(iii) interkulturell dialog
(iv) en følelse av tilhørighet til lokalsamfunn
 (v) kontinuitet av tradisjonen

Felles informasjonsside
Det er utviklet en felles informasjonsside om søknadsarbeidet i Norge, jf. www.stokkfisk.no , der Bivdu har fått inn sine ideelle, kulturpolitiske og næringsmessige synspunkter.

«Stockbridge 2024» i Bassano del Grappa i Italia den 17.–19. mai 2024.



Mer om søknaden til og Bivdu sin deltakelse

Hele dokumentet:





Kategorier
Kystsoneplaner Oppdrett

Om kystsoneplaner, oppdrett og rettigheter

I en bok om kystsoneforvaltning (2021) omhandler et av kapitlene sjøsamiske fiskerettigheter og kystsoneplanlegging. I kapitlet beskriver Synne Movik to planprosesser hvor det har vært store motsetninger mellom sjøsamiske interesser og oppdrett: Kvænangen i Nord-Troms og Porsangerfjorden i Finnmark.

Fra sammendraget: «Kystfiskeutvalgets argument om en grunnleggende rett til fiske for folk bosatt i Finnmark ble ikke anerkjent – i stedet ble det inngått kompromisser ved at eksisterende lovgivning ble justert for å vektlegge samiske interesser. Spørsmålet er hvordan slike interesser blir håndtert i lokal kystsoneplanlegging, når ulike interesser står mot hverandre.»

Om bakgrunnen for kystsoneplaner skriver hun blant annet at slike planer «ble i stor grad drevet frem fordi man så nødvendigheten av å
avklare motsetninger mellom den voksende akvakulturnæringen og andre bruksinteresser i sjøområdene». Hun omtaler også avhengighetsprinsippet og nærhetsprinsippet, som inngår i mange kystfiskeres rettsoppfatning.

Bivdu anbefaler artikkelen som kan leses her:
30. Sjøsamiske fiskerettigheter og kystsoneplanlegging | Integrert kystsoneforvaltning (idunn.no)

Hele boka:
Integrert kystsoneforvaltning. Planfaglege, samfunnsvitskapelege og juridiske perspektiv (Redaktører: Katrine Broch Hauge og Knut Bjørn Stokke)


Kategorier
Adgang til fiske Rettighetskrav

Støtt rettsak mot staten

Nå begynner kampen mot staten for å få fiskerettighetene tilbake til befolkningen på kysten og i fjordene i nord (sjøsamiske områder). Økonomisk bidrag og støtte som skal brukes til rettssaken, kan innbetales til bankkonto nr. 4509 35 92585, eller til Vipps nr.  92 66 70.

Denne kampen må og skal vi vinne for å bevare bosetting og aktivitet på kysten og i fjordene våre.

Kampen er i hovedsak for våre etterkommere, slik at de kan fortsette det frie gode liv som fiskere i nord.  

Kategorier
Innspill fra Bivdu Rettighetskrav

Rettighetene til fiske skal tilbakeføres befolkningen i nord!

Pressemelding
Bivdu som representerer fiskere i sjøsamiske områder har partsevne til å gå til søksmål mot staten. Vi jobber nå aktivt med å legge grunnlaget for å gå til sak mot staten, slik at rettighetene kan tilbakeføres til befolkningen i sjøsamiske områder. Og dette blir en sak som ikke vil stoppe i norsk rettsvesen, men bli videreført og avslutte med menneskerettighetsdomstolen i Haag.

I Stortingets behandling av meldingen om fiske, som behandles i Stortinget på mandag 29. april, er flere og flere fiskere og politikere blitt klar over at Stortinget ikke ønsker å ivareta befolkningens i nord sin rett til fiske på lokale ressurser.

Selv om dette direkte går utover befolkningen og fiskerne i fiskeriavhengige kommuner og fylker i nord, der fisken nå står like utfor «støa» og inn til moloene.

Folk i nord som alltid har kunne brødfø seg av sine kystnære ressurser, ser nå at de har mistet sin hevdvunnet rett til fiske. Dette er en tragedie for alle i disse områdene ettersom de gjennom all tid har bygd sin eksistens, sin næring og sine samfunn på denne retten til fiske. Bivdu anser dette som en urett og et direkte brudd på menneskerettighetene til befolkning i samiske områder (nord for Trondheims fjorden).

Dette menneskerettighetsbruddet har Bivdu i flere år prøvd å gjøre noe med, men uten å bli hørt.

Nå når fiskerne ikke får fiske, fiskemottakene må stenge og permittere sine ansatte i mangel på fisk, ser en nå et gryende opprør blant fiskerne, politikeren og befolkningen i nord. De akseptere rett og slett ikke at båtene ligger stille, folk blir permittert og kommunene mister sine skatteinntekter fra fiske!

Dette ønsker Bivdu å gjøre noe med gjennom rettsapparatet når politikerne ikke makter å beskytte sine innbyggere.

Håper at alle som ønsker å gå til rettslige skritt for å for å få fiskerettigheten tilbake til befolkningen i nord blir medlemmer, eller på annen måte støtter opp vårt arbeid (se: https://bivdu.no/ )

Inge Arne Eriksen
Leder i Bivdu

Kategorier
Innspill fra Bivdu

Bivdu sitt innspill til FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP)


FNs ekspertmekanisme for urfolksrettigheter (EMRIP) har nylig besøkt Norge for å se på hvordan samiske rettigheter blir ivaretatt ved inngrep. Resultatet av besøket blir en rapport med anbefalinger om hvordan Norge bør ivareta urfolks rettigheter gjennom nasjonal lovgivning.

Bivdu fikk anledning til å komme med innspill til møte med EMRIP og Samerådet med bl.a. Eirik Larsen den 10.03.2024 i Alta.

I Bivdu sitt innspill ble det lagt vekt på at følgende strakstiltak må gjennomføres:

1) Anerkjenne, lovfeste og forvalte befolkningens hevdvunnet rett til fiske (også laks) i sjøsamiske områder i Norge på generelt nivå ut fra opparbeidet rettigheter gjennom alders tids bruk, kultur og hevd og i h.h.t. urfolksretten og dagens rettsprinsipp.

2) Tradisjonell kunnskap må hensyntas og inkorporeres i kunnskapsgrunnlag for all forvaltning, og spesielt i fiske etter marine og anadrome (laks) arter.

3) Norske myndigheter må gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med samiske organisasjoner (Bivdu), samt legge til rette for at organisasjonene har et grunnlag for å gjennomføre reelle konsultasjoner, også økonomisk.

Stortinget må gjennomføre lovpålagte konsultasjoner med berørte urfolksorganisasjoner før vedtak fattes (eks. Meld. St. 7 (2023–2024). Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling), slik at folkeretten ikke blir brutt.

Hele innspillet fra Bivdu:


Mer om EMRIP og program for Norges-besøket, se informasjon hos Sametinget, med lenke til Samerådets informasjon.

Foto: Carl-Johan Utsi, Samerådet

Kategorier
Kongekrabbe Kvoter

Krabbekvoter: Det må tas hensyn til de aller minste


«– Vi vil på det sterkeste oppfordre Sametinget i sin konsultasjon med fiskeriminister Cecilie Myrseth om å ta hensyn til retten og muligheten til kongekrabbefiske neste år for de minste av de minste fartøyene i krabbeområdet i Finnmark, sier Bivdu-leder Inge Arne Eriksen.

Han viser til et oppslag i Ságat nylig der han mener det kommer frem at Sametinget er fornøyd med at aktivitetskravet for å delta i krabbefiske i 2024 blir som i dag – på 200.000 kroner.» (Utdrag fra intervju i Ságat)

Ber de ta hånd om de aller minste (sagat.no)

Intervjuet i e-avis.


Innlegget i Ságat som det vises til:
Fornøyd med krabbeseier (sagat.no)

Kategorier
Reguleringsmøter

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024


Bivdu deltar på høstens reguleringsmøte i Bergen. I år foregår møtet den 15. og 16. november 2023. Saksliste og dokumenter.

Neste år kommer til å bli et krevende år i fiskeriene. Våre innspill til reguleringsmøtet er basert på at vi vil prioritere de minste båtene, slik at de får et best mulig grunnlag for videre drift.

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024:


Foto: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet

Kategorier
Kongekrabbe

Innspill til regulering av kongekrabbe i 2024

Fisketrykket i fiske etter kongekrabbe har de siste årene blitt doblet. Bestanden er skarpt nedadgående, noe som resultert i 60 % lavere kvoter i 2024 enn i 2023. Bivdu vil verne om retten til fiske for de som er plaget med krabbe, og går inn for gradert aktivitetskrav. (Maks. kr. 100 000,- for båter på 10 meter og mindre og maks kr. 200 000,- for båter over 10 meter). Inntekt som legges til grunn for aktivitetskravet, må være opptjent i området der kongekrabbefisket foregår.

Fra Bivdus innspill:
I forvaltning av kongekrabbe øst for 26 0 Ø. legger Bivdu til grunn følgende grunnprinsipper:

  • Befolkningen i sjøsamiske områder har rett til å fiske på sine lokale ressurser, primært uten noe form for vederlag eller andre krav.
  • De som er plaget med krabbe i sitt vanlige fiske, har førsterett til fangst av kongekrabbe.
  • Bivdu vil oppfordre Fiskeridepartementet til å lage en Stortingsmelding om fiske og forvaltning av kongekrabbe i 2024. Meldingen må være ferdig behandlet og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2025.

Bivdu er orientert om at bestanden av kongekrabbe i kvoteregulert område er sterkt redusert og at krabbekvoten i 2024 er anbefalt satt til 966 tonn av
Havforskningsinstituttet. Dvs. en reduksjon av kvoten på ca. 60 % i forhold til 2023.

Bivdu vil i denne situasjon spesielt ta hensyn til de som er:

  • Sterkest plaget av kongekrabbe i sitt vanlige fiske.
  • Fartøyene under 10 meter som hører hjemme i kvoteområde øst for 26 0 Ø.

De som driver fiske i kombinasjon med annet yrke (eks. jordbruk) har liten eller ingen muligheter til å drive et bortefiske, slik et større fartøy har.

Hele innspillet: