Kategorier
Diverse saker Kvoter

Rekrutteringskvotebonus til unge fiskere

Søknadsskjema til rekrutteringskvoter i åpen gruppe er nå klar på fiskeridirektoratets nettsider.

Ifølge fiskeridirektoratet er det åpnet for å tildele inntil seks rekrutteringskvoter som gjelder torsk, hyse og sei nord for 62°N, makrell i Nordsjøen, sild i Nordsjøen og nvg-sild. Ordningen gjelder fiskere i åpen gruppe, og har som formål å bidra til at flere unge på sikt kan delta i lukket fiskeri.

Søknadsfristen er 31. desember 2023.

Les mer og søk på Fiskeridirektoratets nettsider

(Kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2023/soknadsskjema-til-rekrutteringskvoter-i-open-gruppe-er-klart)

Kategorier
Kongekrabbe Kvoter

Krabbekvoter: Det må tas hensyn til de aller minste


«– Vi vil på det sterkeste oppfordre Sametinget i sin konsultasjon med fiskeriminister Cecilie Myrseth om å ta hensyn til retten og muligheten til kongekrabbefiske neste år for de minste av de minste fartøyene i krabbeområdet i Finnmark, sier Bivdu-leder Inge Arne Eriksen.

Han viser til et oppslag i Ságat nylig der han mener det kommer frem at Sametinget er fornøyd med at aktivitetskravet for å delta i krabbefiske i 2024 blir som i dag – på 200.000 kroner.» (Utdrag fra intervju i Ságat)

Ber de ta hånd om de aller minste (sagat.no)

Intervjuet i e-avis.


Innlegget i Ságat som det vises til:
Fornøyd med krabbeseier (sagat.no)

Kategorier
Reguleringsmøter

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024


Bivdu deltar på høstens reguleringsmøte i Bergen. I år foregår møtet den 15. og 16. november 2023. Saksliste og dokumenter.

Neste år kommer til å bli et krevende år i fiskeriene. Våre innspill til reguleringsmøtet er basert på at vi vil prioritere de minste båtene, slik at de får et best mulig grunnlag for videre drift.

Bivdus innspill til regulering av fiske i 2024:


Foto: Erling Svensen/ Havforskningsinstituttet

Kategorier
Kongekrabbe

Innspill til regulering av kongekrabbe i 2024

Fisketrykket i fiske etter kongekrabbe har de siste årene blitt doblet. Bestanden er skarpt nedadgående, noe som resultert i 60 % lavere kvoter i 2024 enn i 2023. Bivdu vil verne om retten til fiske for de som er plaget med krabbe, og går inn for gradert aktivitetskrav. (Maks. kr. 100 000,- for båter på 10 meter og mindre og maks kr. 200 000,- for båter over 10 meter). Inntekt som legges til grunn for aktivitetskravet, må være opptjent i området der kongekrabbefisket foregår.

Fra Bivdus innspill:
I forvaltning av kongekrabbe øst for 26 0 Ø. legger Bivdu til grunn følgende grunnprinsipper:

  • Befolkningen i sjøsamiske områder har rett til å fiske på sine lokale ressurser, primært uten noe form for vederlag eller andre krav.
  • De som er plaget med krabbe i sitt vanlige fiske, har førsterett til fangst av kongekrabbe.
  • Bivdu vil oppfordre Fiskeridepartementet til å lage en Stortingsmelding om fiske og forvaltning av kongekrabbe i 2024. Meldingen må være ferdig behandlet og ligge til grunn for kongekrabbefiske i 2025.

Bivdu er orientert om at bestanden av kongekrabbe i kvoteregulert område er sterkt redusert og at krabbekvoten i 2024 er anbefalt satt til 966 tonn av
Havforskningsinstituttet. Dvs. en reduksjon av kvoten på ca. 60 % i forhold til 2023.

Bivdu vil i denne situasjon spesielt ta hensyn til de som er:

  • Sterkest plaget av kongekrabbe i sitt vanlige fiske.
  • Fartøyene under 10 meter som hører hjemme i kvoteområde øst for 26 0 Ø.

De som driver fiske i kombinasjon med annet yrke (eks. jordbruk) har liten eller ingen muligheter til å drive et bortefiske, slik et større fartøy har.

Hele innspillet:

Kategorier
Rettighetskrav

Årsmøtesak om saltvannsfiskeretten

Årsmøtesak 04/2023: Tilbakeføring av saltvannsfiskeretten til befolkningen i samiske områder

Kategorier
Møter i Bivdu

Fra årsmøte i Bivdu 09.09.2023

Saker fra årsmøtet som ble avholdt i Lakselv lørdag 9. september 2023.

Protokoll fra årsmøtet
med innkalling og årsberetning for 2022 som vedlegg.

Årsmøtesak 04/2023: Tilbakeføring av saltvannsfiskeretten til befolkningen i samiske områder

Enstemmig vedtak, med bakgrunnsinformasjon:

Kategorier
Møter i Bivdu

Årsmøte 2023 – dokumenter

Innkalling med program og informasjon om årsmøtesak 04-2023: Tilbakeføring av saltvannsfiskeretten til befolkningen i samiske områder.

Kategorier
Rettighetskrav Sjølaksefiske

Bivdu stevner staten – sjølaksefiske

Dato 17.08.2023

Bivdu til rettssak mot staten på grunn av langvarig og urettmessig nedskjæring i sjølaksefiske.

Den 16. august 2023 har Bivdu, ved vår advokat Brynjar Østgård stevnet staten v/ Klima- og miljødepartementet (KLD) for Oslo tingrett for ulovlige innskrenkinger av sjølaksefisket i Tanafjorden – men med rettsvirkninger for et større område.                   

Stevningen kommer som en følge av at myndighetene siden 1970-tallet systematisk har kuttet i folks rett til å drive sjølaksefiske, og i den samme perioden overført innvunnet kvantum til andre grupper – særlig sørfinske turistfiskere i Tanavassdraget.

Søksmålet er også direkte tuftet på Bivdus grunnleggende prinsipper.

«Folket som bor ved sjøen har fra de eldste tider utnyttet fiskeressursene (også laks) i sine nærområder, på grunnlag av sedvanemessige rettsoppfatninger og de prinsipper som her ligger til grunn, herunder nærhetsprinsippet»

Bivdu anser at staten gjennom en rekke av år har innført innskrenkninger i sjølaksefisket som dels har vært stridende mot fiskernes hevdvunne rettigheter og mot menneskerettslige prinsipper. Innholdet i Fosendommen er derfor også aktuelt i en slik sak som dette.


Bakgrunn

Stevningen gjelder regulering av sjølaksefiske i året 2020 og går ut på at:

  • 1) reguleringene for 2020 er/var ugyldige 
  • 2) EMK, 1. tilleggsprotokoll, art. 1 om respekten for eiendom og rettigheter er krenket i og med den nevnte reguleringer.

Regulering av sjølaksefiske i året 2020 føyer seg inn i – men er også et resultat av en lang nedbyggingsprosess av adgangen til sjølaksefiske – hvor ugyldigheten og krenkelsen meget vel kan tidfestes også tidligere, men man har valgt ut året 2020 som det mest «fremskutte».

På vegne av den sjøsamiske organisasjonen Bivdu anlegges det søksmål mot staten for håndhevelse av rettighetene til sjølaksefiske i Tanafjorden i Finnmark. Bivdu er et samisk ord som betyr fangst, jakt, fiske osv. I Bivdus vedtekter og formålsparagraf (§1 første avsnitt) heter det:

«Folket som bor ved sjøen har fra de eldste tider utnyttet fiskeressursene (også laks) i sine nærområder, på grunnlag av sedvanemessige rettsoppfatninger og de prinsipper som her ligger til grunn, herunder nærhetsprinsippet»

Bivdu ansees å være representativ for sjølaksefiskerne som gruppe, og herunder for disse i Tanafjorden. Representativiteten, organisasjonens struktur og fasthet tilsier at Bivdu har såvel partsevne og rettslig interesse.

Søksmålet gjelder Tanafjorden og Tanavassdraget. Tematikken har imidlertid aktualitet også for andre områder der sjølaksefiske utøves. Søksmålet går i korthet ut på å få kjent de offentlige lakefiskereguleringer i Tanafjorden og Tanavassdraget ugyldige, da dette ligger innenfor Bivdus kjerneområde m.h.t. formål og naturlige virkeområde (jf. de føringer som gis av Høyesterett i Fosen-dommen (HR-2021-1975-S). Bivdu anser at staten gjennom en rekke av år har innført innskrenkninger i sjølaksefisket som dels har vært stridende mot fiskernes hevdvunne rettigheter og dels vært av en slik karakter at de – uavhengig av evt. strid med hevdvunne rettigheter – rammes av forvaltningsrettslige ugyldighetsregler.

Sjølaksefisket i Tana har vært drevet i uminnelige tider, men økte særlig på 1800-tallet. Kilenøter kom i bruk rundt 1860 og krokgarn rundt 1880. Fisket skjedde dels med frittflytende og dels med faststående redskap.

Sjølaksefisket var ett av de fiskerier som la grunnlaget for bosetting langs kysten og innover i fjordene.

Professor Kirsti Strøm Bull skriver i sin bok «Kystfisket i Finnmark – en rettshistorie» at etter pomorhandelens sammenbrudd ved inngangen til 1. verdenskrig måtte kystbefolkningen i Finnmark kompensere med «nye» næringer og videreutvikling av eksisterende næringer. Flere satset da på sjølaksefiske. Ifølge Strøm Bull, har naturressursene tradisjonelt vært brukt alene av lokalbefolkningen i alders tid. Konkurranse om fiskeressursene er av relativt ny dato. Dette har ført til statlige reguleringer er gjennomført, og da – formelt, men ikke i sin helhet reelt – av hensyn til ressursene. De første reguleringer fikk man i 1848, og senere bl.a. lover på 1860- og 1870-tallet, frem mot lakseloven av 1905. Senere har man fått nyere lover, frem mot dagens lov av 1992.

Utgangspunkt er at sjølaksefiskerne gjennom tiden har utøvet sitt fiske på en slik måte, i et slikt omfang og over slikt tidsrom at det er etablert hevdvunne, tinglige rettigheter, typisk gjennom alders tids bruk. Bruk i alders tid danner som kjent et typisk og akseptert grunnlag for rettigheter, både moralsk og juridisk.

Bivdu har lagt til grunn at departementet (KLD) erkjenner sjølaksefisket som en viktig del av naturgrunnlaget for samisk kultur, og da – for nærværende sak – sjøsamisk kultur, da det for lengst er alminnelig anerkjent, politisk og rettslig, at samisk kultur har et eget, selvstendig vern i h.h.t. grunnloven § 108.

Sjølaksefisket er en del av en større sjøsamisk birgejupmi (ressursutnyttelse). Samhørigheten med, og avhengigheten av, naturen er også fremhevet f.eks. av Kystfiskeutvalget i NOU 2008:5, hvor det bl.a. heter at utvalget finner:

«… særlig grunn til å fremheve to velkjente forhold. For det første at samisk kultur i sterk grad er knyttet til naturen i de samiske bosettings- og bruksområder. Samekulturen bygger i stor grad på områdetilhørighet. For det andre at samisk kultur i dag er i en meget kritisk situasjon.»

Dette siste gjelder i særlig grad den sjøsamiske kultur, da det også gjennom rettspraksis – over tid – klart er slått fast at lokalbefolkningen, herunder den samiske, gjennom tradisjonell bruk over tid både kan opparbeide og har opparbeidet rettslige posisjoner som ikke kan anfektes eller innskrenkes av offentlige reguleringer på linje med ordinære allemannsretter, men som må hensyntas som nettopp konkrete, tinglige rettigheter. Denne praksisen er fulgt opp i både Selbudommen og Svartskog-dommen er det fremhevet at når alminnelige nasjonale tingsrettslige regler skal anvendes for å ta stilling til samenes rettigheter, må det skje på samiske premisser. Det skal dermed legges vekt på samiske rettsoppfatninger og på samiske sedvaner.

I behandling av Finnmarksloven ble det særskilt understreket at den rettsavklaringen som skal skje, skal bygge på de prinsippene som kom til uttrykk i både Selbu- og Svartskogdommene, men også i Stjernøy-dommen. Anvendelse av tingsrettslige prinsipper på samiske premisser er også i tråd med ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 8 nr. 1 om at det ved anvendelse av nasjonale regler overfor urfolk, skal tas «tilbørlig hensyn til deres sedvaner og sedvanerett», noe også Høyesterett har anvendt i sak Nesseby – med tilpasninger – på opparbeidelse av rettsposisjoner i fiskeriene; den samiske dimensjonen er fullt ut med, og står sentral, også på dette felt.

Det vil fremgå av ovennevnte, at lokalbefolkningen i Finnmark, herunder i Tana, gjennom alders tid har opparbeidet tinglige rettigheter til utnyttelse av naturressursene.

Norge har som kjent ratifisert FNs konvensjon om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO konvensjon nr. 169), det det fremgår at «vedkommende folks rett til naturressurser i deres landområder skal sikres spesielt. Slike rettigheter omfatter disse folks rett til å delta i bruk, styring og bevaring av disse ressursene». Av dette følger at «håndverk, bygde- og lokalbasert virksomhet, naturalhusholdning og tradisjonell virksomhet for vedkommende folk, som jakt, fiske, fangst og sanking, skal anerkjennes som viktige faktorer for å opprettholde deres kultur, økonomiske selvberging og utvikling».

Videre følger det av FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP-konvensjonen), dens art. 27 at en bør kunne anse at det tradisjonelle sjølaksefisket i Tana er en kulturutøvelse som er beskyttet at art. 27. Dette bygger også Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) på i sin temarapport i 2016: «Sjøsamenes rett til sjøfiske». I denne sammenheng er det også naturlig å vise til HR-2021-1975-S (Fosen), hvor Høyesterett la vekt på muligheten til å utøve den tradisjonelle og kulturbærende næring.

Oppsummering

Det har over år foregått en de facto omfordeling av ressurser knyttet til laksestammen i Tana, og den tapende part har vært det tradisjonelle, kulturbærende, sjøsamiske sjølaksefiske i Tanafjorden.

Reguleringene har vært «skjeve», på bekostning av det tradisjonelle sjølaksefisket.

Fisketid og redskapsbruk

  • imøtekommer ikke kravet på anerkjennelse av den tradisjonsbundne og kulturbærende næring og aktivitet som sjølaksefisket er, og
  • imøtekommer heller ikke anerkjennelse av de tinglige rettsposisjoner som er opparbeidet.

Reguleringene strider mot de hevdvunne rettsposisjoner lokalbefolkningen har, og strider mot de rammer og prinsipper som kan utledes av gjeldende rett, når man ser det samlede rettskildebilde, som inkluderer det mangfold av tunge rettskildefaktorer som en i stevningen har redegjort for.

Stevningen:

Kategorier
Krav om konsultasjon Kystsoneplaner

Foreløpige innspill til høring av areal- og kystsoneplan Hasvik kommune og krav om konsultasjon


Fra innspill og krav om konsultasjon med Hasvik kommune, 06.07. 2023:

Bivdu er blitt orientert om saken gjennom innspill fra Sametinget og Norges Kystfiskelag.

Tidligere innspill i saken

  • Informasjonsbrev fra Bivdu til Hasvik kommune i mail av 27. april 2022
  • KDD`s tolkningsuttalelse vs. konsultasjonsplikten etter sameloven kapittel 4 i saker som bl.a. angår plan- og bygningsloven.

Oppsummering

  • Bivdu krever innsyn, orientering og konsultasjon i saken som gjelder forslaget til høring av kommuneplanens arealdel for Hasvik kommune 2023 – 2032 (jf. Sameloven § 4.1 Konsultasjon).
  • Videre at saksprossen som angår kommuneplanens arealdel for Måsøy 2023 – 2032 stanses inntil Bivdu er konsultert, og konsultasjonen er avsluttet i saken.
  • Konsultasjonsprosessen avsluttes når begge parter er enig om dette.



Ved konsultasjonen ønsker Bivdu å få forelagt:

  • Innsyn i kommunens tidligere gjennomførte konsekvensutredninger ved etablering av oppdrett i Hasvik kommune.
  • Hvilken vurdering er gjort av sjøsamiske rettigheter og arealbruk i h.h.t. gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner.
  • Hvordan beskriver og ivaretar Hasvik kommune fiskernes lovfestede rett til fiske? Og her menes det fiskernes lovfestede rett som ikke må forveksles med alminnelig adgangsrett til fiske som alle har til fiske (også laks) i sjøen?
  • Hva har tidligere vært kjent om samers- og andre folks rett til fiske- og bruksområder sine bruksområder?
  • Eksisterer det kart og nedtegnelser over fiskeområder, fiskevandringsruter og gytefelt?
  • Hvordan synliggjør Hasviks kommune fiskernes rett til fiske med båter under 11meter i sin Hasvik kommune i sitt planverk?



    Hele dokumentet:
Kategorier
Diverse saker

Nye juridiske grenser mellom elv og sjø i Alta kommune

Bivdu og flere andre har fått informasjon om at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har vedtatt nye juridiske grenser mellom elv og sjø for 10 anadrome vassdrag i Alta kommune. Utdrag fra Statsforvalterens informasjon:

Bakgrunn
Formålet med fastsetting av grensen mellom elv og sjø er å sikre oversiktlige bruksforhold, og å gjøre det enklere å håndheve regler om fiske. Bestemmelsen gjelder ikke vurdering av eiendomsgrenser mellom private rettighetshavere etter vassdragsloven, de har bare betydning i
forhold til offentligrettslige regler som gjelder fisketider og tillate redskaper. Når et område blir definert som elv, kommer bestemmelser om årsfredning, redskapsbruk og lignende inn.

Skillet mellom elv og sjø er viktige for bruken av området. I området som er definert som elv gjelder bestemmelser fisketider, redskapsbruk og lignende. I elva trenger man fiskekort for å fiske, noe man ikke trenger i sjøen. Fastsettelsen av denne grensa er viktig for forvaltningen av vassdragene, slik at man kan regulere fisket i hele vassdraget etter tilstanden på bestandene. Grensene skal avmerkes med tydelige merker, utgiftene dekkes av statskassen, jf. lakseloven § 15.

Denne fastsettelsen av grense mellom elv og sjø er også en fastsettelse av hvor langt grunneiers eksklusive rett til fiske går. Grensen har betydning for skillet mellom eierområdet og allemannsområdet. Område definert som sjø er allemannsområdet, og der er sportsfiske fritt for alle.
(…)

Samlet vurdering av grensesetting elv-sjø etter naturmangfoldloven (nml)
Prinsippene i §§ 8- 12 i naturmangfoldloven (nml.) skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml. § 7. Statsforvalteren vurderer kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i denne saken. Det er utført befaringer og brukt flyfoto over aktuelle områder, jf. nml. § 8. Konsekvensene av foreslått tiltak regnes ikke for å gi negative påvirkninger på naturmangfoldet, heller positive påvirkninger ved at fisket blir regulert. Dette vurdert ut fra kunnskap om artenes forekomst eller utnyttelse av disse, i henhold til føre-var-prinsippet nml. § 9. Tiltaket er heller ikke regnet til å belaste økosystemet for skade, jf. nml. § 10.

Hele brevet fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, med informasjon om hver av de 10 elvene i Alta kommune: