Kategorier
Reguleringsmøter

Reguleringsmøte 2022

Bivdu ved leder Inge Arne Eriksen deltok på Fiskeridirektoratets årlige reguleringsmøte i Bergen i begynnelsen av november 2022.

Saksliste og dokumenter

Bivdu fremmet følgende forslag til fiske i 2023 i de ulike sakene:

Sak. 1/2022   Nordøstarktisk torsk

Pkt. 3.2.5 Innblanding av torsk i loddefisket

Bivdus forslag: Bivdu foreslår at det foreslåtte kvantumet på 100 tonn torsk skal belastes stor kyst som er den flåtegruppen som benytter seg av det avsatte kvantumet, og ikke tas fra toppen av norsk TAC.

Pkt. Kystfiskeordningen pkt. 5.6 Regulering av Kystfiskeordningen

  • Restkvoten av kystfiskekvoten i 2022 overføres i sin helhet til 2023.  
  • Båtkvoten i 2023 settes til 12 tonn.

Begrunnelse: Etter to trøblete torskesesonger med Corona, dårlig vær og fisk som til tider har vært vanskelig å finne tak i, så er det i år som i fjor et betydelig ubrukt kvantum igjen på kystfiskeordningen. Alle fiskerne er vante med at det oppstår slike svinger fra år til år, og da må en tilpasse seg disse forholdene.

Bivdu ser det som viktig at en må sikre en jevnest mulig inntekt over tid, slik at ingen faller fra eller velger å ikke satse som rekrutt i næringa. I mange sjøsamiske områder er fiske i åpen gruppe og da spesielt kystfiskekvoten, selve bærebjelken for de miste fartøyene.

For å sikre både kultur og arbeidsplasser er det derfor avgjørende at restkvantumet på kystkvoteordningen i 2022 blir overført til 2023 i sin helhet.

Bakgrunnen til at Bivdu foreslår en båtkvote på 12 tonn er ut fra årets og fjorårets erfaringer med at Fiskeridirektøren årlig foreslår for lave kvoter. Hvis en i 2021 hadde fulgt kvoteforslaget til direktøren for fiske i 2022 – som var på 6 tonn – ville en i dag stått med en restkvote på ca 2/3 av kvoten i år. Dette ville ha vært en total skivebom fra direktoratets side og et stort inntektstap for de berørte fiskere. Heldigvis fikk Bivdu og Sametinget økt kvoten med 4,5 tonn utover året.

Dette må ikke gjenta seg i fiske på kystfiskekvoten i 2023, og derfor foreslår Bivdu at båtkvoten på kystfiskekvoten blir satt til 12 tonn, med mulighet for å øke denne hvis forholdene gjør det mulig.

I tilfelle noen skulle frykte et overfiske av kystfiskekvoten i 2023 som følge av at kvoten settes til 12 tonn så har forvaltningen mulighet å trekke dette (10 %) fra i kvoten i 2024. 

I tillegg til dette så støtter Bivdu i hovedsak Sametingets begrunnelse i saken.

Sak. 2/2022   Regulering av fisket etter hyse nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag: Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRTeller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Sak. 3/2022   Regulering av fisket etter sei nord for 62° N i 2023

Bivdus forslag:

  • Garantert kvote i åpen gruppe settes til 10 tonn.
  • Ingen båter over 15 meter lengste lengde og på 30 BRT eller over skal fiske innenfor vedtatte fjordlinjer.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere reguleringstiltakene legger til grunn bruk av båtens lengste lengde og ikke hjemmelslengde.

Kvotefordeling og ordninger skal ivareta mulighet for inngang og opprettholdelse av fiske for ungdom, samt personer som har fiske eller fangst som binæring (blad A).

Sak. 6/2022   Regulering av fisket etter uer i 2023, b) Vanlig uer

Bivdus forslag: Det må tillates 40 % bifangst (på ukesbasis) av uer i fiske med konvensjonelle redskaper fra 1. august og ut året. for fartøy med største lengde u/21 meter.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Norges Kystfiskarlag og Sametingets begrunnelse og forslag, men vil presisere vårt ovenfornevnte innspill da dette er viktig for næringen.

Sak. 7/2022   Regulering av fisket etter rognkjeks i 2023.

Bivdus forslag: Fisket etter rognkjeks i Finnmark øst for 26°Ø stoppes 10. september 2023.

Begrunnelse: Fiskere i Øst-Finnmark som nå på grunn av krabbeplagen ikke kan fiske rognkjekse før stoppdatoen 5. juli som tidligere, må få flyttet stoppdatoen til 10. september. Bivdu vil på det sterkeste oppfordre fiskeridirektøren til å flytte fiskestopp i rognkjeksfiske fra 5. juli til 10. september. Dette er også et forslag som Havforskningen har vurdert, og ikke har noen store innvendinger mot.

Et fiske etter rognkjeks i 2023 vil ha stor betydning for å opprettholde inntekten og nyrekrutteringer i fiskeriene i Øst-Finnmark nå når kvotene i torskefiske blir redusert med ca. 20 %.

Sak. 13/2022 Regulering av fisket etter reker i 2023, c) Nord for 62°N

Bivdus forslag:

  • Fiskeridirektoratet og forvaltningen må legge til rette for å utvikle et teinefiske etter reker for de minste fartøyene (under 13 meter) i Porsanger- og Tanafjorden.
  • Alt trålfiske og alle undersøkelser for gjenåpning av trålfiske etter reker på Porsanger- og Tanafjorden innstilles.

Begrunnelse: Bivdu støtter i hovedsak Sametingets begrunnelse og forslag.

Sak. 16/2022 Regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2023

Bivdus forslag:

  • Det avsettes en egen kystfiskekvote på 2 000 tonn sild til de fartøyene som i dag fisker på kystfiskekvoten for torsk, slik at båtkvoten til disse fartøyene i åpen gruppe økes og med dette er med på å sikre inntekt og trygger bosetting, økonomi og rekruttering i sjøsamiske områder. 
  • Kvoteandel for NVG-sild i åpen gruppe nord for 62° N. settes til 6,12 % av norsk TAC.
  • Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord for 62° N og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn. 

Begrunnelse: Bivdu støtter her i hovedsak Sametingets begrunnelse.

Sak. 17/2022 Regulering av fisket etter makrell i 2023

Bivdus forslag:

  • Kysttorskvernet opprettholdes ved at dispensasjonsmuligheten for fiske av sild med fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR ikke tillates fiske innenfor gjeldende fjordlinjer.
  • Kvotehandel nord for 62° N. settes til 6,12 % til åpen gruppe av norsk totalkvote.
  • Maksimalkvoten for fartøy i åpen gruppe settes til minimum 25 tonn.
  • Det avsettes 200 tonn makrell (100 tonn til nord og 100 tonn til sør for 62° N) til landnotfiske etter dispensasjon, med et garantert minstekvantum på 15 tonn. 

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 22/2023 Regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2023

Bivdus forslag:

  • Bivdu arbeider for en bærekraftig forvaltning av lodde, og mener at lodden ut fra sin stilling i å være en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet skal være fredet for fiske.
  • Som et første skritt i å bygge opp loddebestanden må gytebestandsmålet økes fra dagens 200 000 tonn til 400 000, før det blir åpnet for loddefiske. Dette vil bl.a. føre til at loddebestanden vokser seg stor og – på sikt – kan innta sin naturlige posisjon som byttedyr i økosystemet i Barentshavet, på kysten og i fjordene i Finnmark.  
  • Ved fiske av lodde i Barentshavet må lodden gå til konsum, og ikke til mel og olje.
  • Det må ikke fiskes etter lodde innen 4. n.mil. for båter over 15 meter eller 30 BRT
  • Det må heller aldri komme på tale å gi dispensasjon til loddefiske for fartøy over 15 meter eller større enn 30 BTR innenfor gjeldende fjordlinjer. 

Begrunnelse: Disse forslagene vil trygge og sikre inntekt, rekruttering og danne grunnlag for ny og videre bosetting i fjordene og på kysten.

Sak. 26/2022 Regulering av fisket etter raudåte

Bivdus forslag: Bivdu gjør krav om at all kystnær raudåtetråling innenfor 12 n.mil. må opphøre.

Begrunnelse: Raudåte har en særdeles viktig funksjon i det marine økosystemet i nord. Særlig viktig er raudåte i oppvekst av yngel for mange arter. I kystnær tråling etter raudåte fanges det store mengder (ca. 50 % av fangsten) med annen biomasse. Annen biomasse består av det en kaller for «en grå biomasse» som består av fiskeegg, fiskelarver og yngel fra ulike fiskearter. Dette er svært skadelig for alt liv i havet. 

Sak. 28/2022 Lærling kvoteordningen

Bivdus forslag: Bivdu støtter ordningen med å ha lærlingekvoter i fiskeriene, og ser positivt på at denne ordningen kan føre frem til å oppnå fagbrev innenfor fiske og fangst.

Begrunnelse: Bivdu ser det som avgjørende at fiskerinæringen har en praktisk tilnærming til fiskerifaget og at en gjennom ulike skolemuligheter kan styrke rekruttering til fiskeriene. 

Kategorier
Kvoter

Utvidelse av kystfiskekvoten

Bivdu har bedt om en snarlig utredning om utvidelse av geografisk område og størrelse på kystfiskekvoten.

07.11.2022: Brev er sendt til Fiskeridepartementet, Sametinget og Fjordfiskenemnda, med anmodning om å ta et aktivt initiativ for å

  • Igangsette en utredning som har som mål å synliggjøre det området som samer i dag og tidligere har bebodd, for gjennom dette å kunne revitalisere og gjenoppbygge samisk kultur, næring og bosetting i sjøsamiske områder.
  • Området som en vil komme frem til i denne utredningen skal også legges til grunn for at områdebeskrivelsen i deltakerloven § 21, sjette ledd blir i tråd med denne utvidelsen.
  • Ved en eventuell utvidelse av området for bruk av kystfiskekvoten vil det fra Bivdus side være et absolutt krav om at kystfiskekvoten økes i takt med de båtene som kommer inn i fiske på kystfiskekvoten.

Hele brevet kan leses her:

Kategorier
Oppdrett

Oppdrett Henrikholmen, Lebesby kommune

Krav om konsultasjon

Bivdu sendte den 7.10.2022 brev til Lebesby kommune med krav om konsultasjon vs. søknad om ny lokalitet for matfiskproduksjon (laks, ørret, regnbueørret) ved Henrikholmen VF_F2 i Lebesby kommune med maksimalt tillatt biomasse på 7200 tonn.

Som grunnlag for konsultasjonen ønsker Bivdu følgende:

o Saken stoppes inntil Bivdu er konsultert i denne saken. Konsultasjonsprosessen avsluttes når begge parter er enig om dette.

o Innsyn i kommunens tidligere gjennomførte konsekvensutredninger ved
etablering av oppdrett i Lebesby kommune, og her spesielt vurdering av
sjøsamiske rettigheter og arealbruk i h.h.t. gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner.

o Hvordan beskriver og ivaretar Lebesby kommune sine fiskeres lovfestede rett (og da menes ikke de fiskerne som kun har adgangsrett til fiske) av marine og anadrome arter?

o Hva har tidligere vært kjent om lokalbefolkningens fiske- og bruksområder?

o Eksisterer det kart og nedtegnelser over fiskeområder, fiskevandringsruter og gytefelt?

Se hele dokumentet:

Kategorier
Adgang til fiske

Fiskere på blad A må få fortsette etter fylte 75 år


Bivdu ønsker at mantallsforskriften forandres slik at fiskere på blad A kan fortsette sitt yrkesaktive liv etter fylte 75 år og dermed ha et fullverdig liv på sine eldre dager.

Særlig gjelder dette i de sjøsamiske områdene der det materielle kulturgrunnlaget står sterkt og spiller en avgjørende rolle for folks trivsel, verdighet og anseelse. Det kan også nevnes at de eldre i den sjøsamiske kulturen har en spesiell viktig funksjon i kunnskapsoverføring mellom generasjonene og opplæring av yngre fiskere.

Les mer om dette her: